Kraftkrisen kan løses/avbøtes i Nord ved samisk vannkraft utvikling med påfølgende «Samisk vannkraft utbygging» – basert på samenes menneskerettigheter.
Men så lenge Regjeringen, ved Statsråden i Olje- og energidepartementet og Statsministeren, forbryter seg mot menneskerettighetene (utøver lovbrudd), blir også våre planer om utbygging av mer vannkraft utsatt av våre samarbeidspartnere, på grunn av lovbruddet og for stor og utilbørlig politisk risiko.
Norske myndigheter må ta hensyn til at tilliten til vår norske samfunnsordning og demokrati svekkes for mye, også med hensyn til vår kultur, samfunnet generelt og vilkår for lokal, regional og nasjonal nærings- og samfunnsutvikling.
Samenes menneskerettigheter
- Samenes menneskerettigheter er også de aktuelle Lule-Pite Lappmarken samenes rettighet til å bygge Lappland kraftverk, basert på samenes «rådighet» over vannet i de områder der aktuelle samer har eiet, brukt, befolket fra tidens begynnelse, og ervervet territoriet på «urminnens hävd». Jfr. svensk, norsk og internasjonal lovgivning.
- Første fase «samisk vannkraft utbygging» blir ved Lappland kraftverk i Sverige og Norge med kraftstasjon i Sulitjelma, Fauske kommune, og 420 kV produksjonsradial (kraftkabel) fra kraftstasjon til Sietevare kraftverk i Sverige.
Mer kraftutveksling
- Dette gir også kraftutveksling mellom kraftstasjonen i Sulitjelma i Salten og Skjomen transformatorstasjon i Ofoten, via Sietevare og Sitasjaure kraftverkene i Sverige.
- Lappland kraftverk sin kraftutveksling mellom kraftstasjonen i Sulitjelma og Skjomen via Sverige gir tilgang på kraft for hele region/landsdelen, basert på Lappland kraftverk kraftpris. Videre kan Lappland kraftverk selge kraft fra Nord-Norge og Nord-Sverige til Midt/Sør-Norge, til Lappland Kraft as eller samisk vannkraft utviklings kraftpris.
Mer vannproduksjon
- Ny større vannkraftproduksjon kan bygges i Narvik kommune, basert på svenske vannkraft ressurser, svensk fallrett, internasjonal lovgivning og forhold som ved Lappland kraftverk prosjektet.
- Det kan utvikles/bygges større vannkraftverk i Narvik region og eller utvikle samarbeid med norske kraftverk, basert på svenske vannkraftressurser og svensk fallrett, basert på særlige avtaler og vilkår og i samsvar med svensk, norsk og internasjonal lovgivning.
- Det er bare ved et samarbeid med svenske interesser – basert på samenes «rådighet» over vannet – at vannkraftproduksjon i Nord-Norge kan bli tilfredsstillende.
Urfolksrettigheter og nordområdene
- “Først må man tette skuten”, så kan man forhandle om større kraftpotensial fra vann; ny utbygging av mer vannkraft, større nettkapasitet, kraftutveksling mht. klima/ miljø, næringsliv og kraftomsetning etter Lappland Kraft / samisk vannkraft utviklings kraftpris.
Urfolksrettigheter og nordområdene har bærekraft for utvikling av vannkraft og flere andre former for energi og industri, og vil kunne bli Europas batteri for grønn omstilling.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) – må akseptere:
- Menneskerettigheter generelt – under dette samenes menneskerettigheter.
- Samenes urfolksrettigheter – som også er menneskerettigheter.
- Det rettslige grunnlaget deriblant under SP-artikkel 27, Grunnloven § 108.
- Svensk lovgivning for regulering av de aktuelle vassdrag i Sverige.
- Regulering av de aktuelle vassdragene til en kraftstasjon i Sulitjelma/Norge, basert på bestemmelsene i «Konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten» 11, mai 1929.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) – må akseptere:
- Menneskerettigheter generelt – under dette samenes menneskerettigheter.
- Samenes urfolksrettigheter – som også er menneskerettigheter.
- Det rettslige grunnlaget deriblant under SP-artikkel 27, Grunnloven § 108.
- Svensk lovgivning for regulering av de aktuelle vassdrag i Sverige.
- Regulering av de aktuelle vassdragene til en kraftstasjon i Sulitjelma/Norge, basert på bestemmelsene i «Konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten» 11, mai 1929.
- Nordkalotten kan ta posisjon for grønn omstilling, produksjon av mer kraft, men da må NVE og OED ta hensyn til samenes urfolksrettigheter, som skaper grunnlag for samisk og regional næringsutvikling. Regjeringens brudd på – menneskerettighetene – bestemmelsene i Høyesterettsdommen for Fosen saken og behandling av «Fosen-dommen» og samene i Norge, Sverige og Finland, er svært ødeleggende for Nordkalotten, Nord-Norge, Norge og hele Europa.
- Hvis samenes «særlige rettigheter» (menneskerettigheter) aksepteres vil dette lede til at naturressursene kan nyttiggjøres for utvikling av landsdelene, Norge og Sverige.
Svensk/norske Sitasjaure 820 moh. (grensevatn)
«Fri flyt av kraft»
- “Lappland kraftverk utbygging” – samisk vannkraft utbygging – med egen produksjonsradial og kraftutveksling gir “flyt av kraft”, kan kobles inn i en bredere kraftportefølje, trade kraften med større forutsigbarhet, mindre risiko og følgelig til lavere fastpris, avtalt «samisk vannkraft utviklings» elpris.
- «Samisk vannkraft utvikling» i Nord er (etter det vi ser) hoved nøkkelen til deriblant ønsket forsyningssikkerhet til elkraft, bedre/forutsigbar vannmagasinering, utbygging av mer vannkraft i Nord, lokal/regional næringsutvikling, nødvendig tilgang til elkraft, og lavere fast elpris for konsument og industri i Nord, Midt-Norge og delvis hele Norge.
Kraftpris basert på «Samisk vannkraft utvikling» etableres etter selvstendig prisdanning, basert på deriblant påfølgende forhold;
- Lav utbyggingskostnad for hele kraftverket inklusive nettilknytning.
- Lav utbygningspris – inkl. nettilknytning.
- Lav produksjons kostnad på kraftverkets elkraft.
- Lav salgskostnad for selskapets elkraft over eget og avtale partenes linjenett.
- Kan avtale forholdsvis lav pris på periodisk kraftutveksling mellom sentral linjenett eiere i Norge og Sverige.
- Inntjening ved periodisk kraftutveksling i stedet for utslipp av vannkraft på havet.
- Periodisk magasinering av vann i Sverige som gir redusert kraftpris ved kraftutveksling / import til Norge.
- Ved større «samisk vannkraft utbygging» kan magasinering av vann i det aktuelle samiske område der etableringen iverksettes, tilpasses slik at utslipp av vann på havet reduseres til det minimale og tilpasses miljøet.
- Ved større «samisk vannkraft utbygging» blir forsyningssikkerheten bedre/større – vannmagasinene i det aktuelle produksjonsområde vil alltid ha kapasitet tilsvarende min. 80 prosent av det årlige kraftforbruket.
- Samisk vannkraft utbygging gir først og fremst bedre forsyningssikkerhet, forutsigbar lavere elkraftpris og at vannkraften kan brukes mest mulig effektivt, for å sikre balanse mellom produksjon og forbruk til enhver tid.
- Samisk vannkraft utbygging gir lave energipriser sammenlignet med andre aktører i markedet, og lokal/regional næringsutvikling.
- Ved samisk vannkraft utbygging blir alt av kapital og vannkraftressursene (arvesølvet) – som tilkommer av kraftutbyggingen – i Norge og Sverige.
- Samisk vannkraft utvikling vil kunne samle og styrke Nordkalotten som region for grønn omstilling, med betydelig kraftproduksjon, generelt lav kostnadsnivå på elkraften.
- Fysikkens lover beskriver nøyaktig hvordan strømprisen oppfører seg. Vi kan beregne mye og så kan vi legge fakta til grunn for vår prisdanning av elprisene.
- «Samisk vannkraft utvikling» er den beste og sikreste form bærekraftig forvaltning av vannkraftressursene, naturressurser, land og territorier i de områder der samene tradisjonelt har eiet, befolket, brukt eller ervervet gjennom «urminnens hävd» / fra tidens begynnelse.
- Dette gjelder også for samisk utvikling av naturområder, reinbeite områder, naturressurser og territorier der samene har «rådighet». Disse områdene vil ikke tilfalle staten, utenlandske aktører, utenlandske pensjonistfond eller kapitalinteresser, så lenge samene er der og forvalter sine områder.
Gjeldende lovgivning
Lappland kraftverk prosjektet er i samsvar med svensk, norsk, internasjonal lovgivning og konvensjoner.
Lappland kraftverk prosjektet er i samsvar med først og fremst svensk lovgivning og felles svensk-norsk lovgivning/ «Konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten» 11. mai 1929, EØS-avtalen og SP-artikkel 27.
Svensk lovgivning og konvensjon mellom Norge og Sverige og «Vassdragslov i h.t konvensjon Norge/Sverige gir samene rett til å regulere aktuelle svenske vassdrag til en kraftstasjon i Norge, basert på aktuelle samers «rådighet» til vassdrag innom det område der virksomheten skal utøves.
Lappland kraftverk prosjektet gjelder «samisk vannkraft utbygging» basert på «samenes menneskerettigheter» svenske og norske samers (Lule-Pite Lappmark samenes) «rådighet» over vannet i det område der prosjektet iverksettes, herunder – «samenes urfolksrettigheter» – basert på svenske vannkraftressurser, vannfall og fallrettighet.
Lappland kraftverk er basert på samiske menneskerettigheter
Lappland kraftverk prosjektet grunnlegges (etableres) på territoriet til ett folk, lulesamer under «den svenske stat» og lulesamer under «den norske stat» for utvikling av det lokale næringslivet, kulturen og eksisterende tettsteder i Nordland og Norrlands inland.
SP Artikkel 27 (FN konvensjonens) må ses i sammenheng med Grunnloven
- 108 og dels Lappekodisillen (forpliktelser som statens myndigheter har) om sivile og politiske rettigheter / menneskerettigheter, som kommer til anvendelse ved vurdering av «Samisk vannkraft utbygging» og urfolks rettigheter og rådighet over sine egne naturressurser og sine territorier.
Lappland kraftverk prosjektet med hensyn til «Behandlingsmåten» («svensk-norska vattenrättskonventionen» art. 14) av de miljømessige virkningene ved Lappland kraftverk prosjektet i Sverige, er behørige behandlet av svenske myndigheter, ved Mark- och miljödomstolen og den svenske Regeringen.
Lappland kraftverk prosjektet
For utbyggingen se: “Melding Lappland kraftverk” innsendt til NVE den 20.08.2017
Meldingen er utarbeidet av Multiconsult AS, Oslo og inneholder opplysninger om prosjektet, utredninger, beregnelige og vurderte konsekvenser av prosjektet, forslag til konsekvensutrednings program for konsekvensutredning av prosjektets virkninger.
- Installert effekt (beregnet): 612 MW
- Midlere årsproduksjon: 2100 GWh/år (107.000 husstander)
- Utbyggingskostnad (inkl. nettilknytning): 5.460 mill.
- Utbygningspris – (inkl. nettilknytning) 2,60 kr/kWh
- Styrker samisk næringsutvikling
Lappland kraftverk prosjektet – bygge kostnadene og prosjektutviklings kostnader – kan finansier med hundre prosent lån (uten egenkapital fra prosjekteier) når konsesjon er gitt, med norsk eventuelt utenlandsk kapital om nødvendig.
Roan og Storheia vindkraftverkene (Fosen dommen) – oppsummeres til sammenligning slik:
- Installert effekt (beregnet): 544 MW
- Midlere årsproduksjon: 1870 GWh/år (95.000 husstander)
- Roan og Storheia vindkraftverkene skader samisk næringsutvikling (se Fosen-dommen).
Regjeringen ved statsministeren og statsråden bryter menneskerettighetene – samenes/urbefolkningenes rettigheter, «rettighetene etter SP artikkel 27 er krenket» – fastsetter Høyesterett i storkammer.
Sitater fra Høyesteretts dommen, sitat:
«Sp-artikkel 27 må ses i sammenheng med Grunnloven § 108, som pålegger statens myndigheter «å legge forholdene til rette for at den samiske folke-gruppe kan sikte og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Grunnlovsbestemmelsen bygger på artikkel 27 og kan være et selvstendig retts-grunnlag der andre rettskilder ikke gir noe svar. Jf HR-202018-872-A avsnitt 29».
«Etter menneskerettighetsloven § 2 nr. 3 gjelder SP som norsk lov og er dermed en skranke for forvaltningsskjønnet. Ved motstrid går bestemmelsene i konvensjonen foran bestemmelsene i annen lovgivning, jf. § 3. Dette innebærer at konvensjonsvedtaket er ugyldig dersom SP artikkel 27 er brutt.»
«Ordlyden i artikkel 27 åpner i utgangspunktet ikke for at statene kan foreta en interesseavveining mellom urfolks rettigheter og andre legitime mål».
«Det er heller ikke noe i ordlyden i artikkel 27 som tyder på at statene kan innvilges en skjønnsmargin».
«Rettighetene fremstår som absolutte, likevel slik at de kan fravikes ved en nasjonal krisesituasjon, jf. artikkel 4.»
«Dette innebærer at konsesjonsvedtaket er ugyldig dersom SP artikkel 27 er brutt:
«Den konkrete vurderingen av om rettighetene etter SP artikkel 27 er krenket» «Vedtaket er etter dette ugyldig».
Faktum:
Høyesterett fastslår at SP artikkel 27 og menneskerettighetene er brutt.
Norge har en Regjering, Statsminister og en Statsråd som bryter menneskerettighetene, med overlegg. Kan det være trøst i også et annet land, president, statsråd i Europa, gjør det samme.
Forvaltningsloven som kommunene handhever fastsetter at, når et anlegg, bygning, hus eller en gamme bygges uten gyldig byggetillatelse, skal denne rives ned, eller brennes som det ble gjort med en gamme, og omgivelse bringes til samme stilling som tidligere. Høyesterett behøver ikke si noe spesielt om «forvaltningsloven» i sin dom. Et anlegg som er bygget etter, med overlegg, ulovlig gitt byggetillatelse har sine konsekvenser etter Forvaltningslovens bestemmelser/ gjeldende lovgivning.
Sammendrag:
Statsministeren og statsråden skader samisk næringsutøvelse og næringsutvikling og legger hindringer for samene i sin kamp; om sitt materielle kulturgrunnlag, sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Videre er skadevirkningen og hindringen i strid med menneskerettighetene og bestemmelsene i Grunnloven § 108. Dette er et meget grovt brudd på samenes menneskerettighet, menneskerettighetene generelt, herunder grov korrupsjon med overlegg for statens, statsministerens og statsrådens egen vinnings skyld.
Styrker kontoll
- Hvis det tas hensyn til anførslene ovenfor vil vi kunne styrker kontroll over; prisdanning på strøm, salget av kraften, periodisk kraftutveksling, knapphet over vannressursene, miljøverdier og strømstøtten.
Dette vil kunne lede til:
- En mer forutsigbar og lavere strømpris
- Redusere uønsket eksport av kraft som i neste omgang leder til høyere strømpris.
- Utveksling av kraft som leder til kraftunderskudd i perioder av året.
- Tilgang til vannressurser basert på større vannmagasiner, for større forsyningssikkerhet.
- Begrenset utslipp av vann på havet som igjen leder til bærekraftig forvaltning av vannressursene/miljøverdier.
- Redusert statlig strømstøtte til konsument og industri og derved begrenset og kontrollert strømstøtte.
- «Samisk vannkraft utvikling» er den beste og sikreste form bærekraftig forvaltning av vannkraftressursene, naturressurser, land og territorier i de områder der samene tradisjonelt har eiet, befolket, brukt eller ervervet gjennom «urminnens hävd» / fra tidens begynnelse.
- Dette gjelder også for samisk utvikling av naturområder, reinbeite områder, naturressurser og territorier der samene har «rådighet». Disse områdene vil ikke tilfalle staten, utenlandske aktører, utenlandske pensjonistfond eller kapitalinteresser, så lenge samene er der og forvalter sine områder.
Gjør Lappland et kraftsenter!
Utbyggingen og det rettslige grunnlaget
Det rettslige grunnlaget er basert på;
- Svenske vannkraftressurser og fallrett – hundre prosent svenske ressurser, som også er Lule/Pite Lappmarken samenes ressurser.
- Samenes urfolksrettigheter, FN-konvensjonens SP-artikkel 27 går foran annen norsk lovgivning, jf. § 3 – «særlige samiske rettigheter» og «rådighet» över vattnet – menneskerettigheter.
- Svensk, norsk lovgivning, internasjonal Konvensjon av 11. mai 1929 vedrørende vassdragsretten.
- EØS-avtalens bestemmelser –fri flyt av deriblant; varer, tjeneste, personer og kapital (herunder vannkraft) innen EØS-området.
- Svenske myndigheters saksbehandling ved dom av 06.12.2017, basert på deriblant «Melding Lappland kraftverk» 20.08.2017.
- Bare samer (Lag 1971:437) som har «rådighet över vattnet» (Lag (1998:12) kan planlegge bygge og drive «vattenkraftverk samt vatten reglering för kraftändamål» (Lag Miljöbalk 1998:808) – basert på vannkraftressurser fra de aktuelle svenske nationalälvarna.
- Kraftverkets utbyggings- og prosjektutviklingskostnad (for søknad om konsesjon) finansieres ved norsk, europeisk eller internasjonal markedslån når konsesjon er gitt, og salg av aksjer til prosjektutvikling for “Melding Lappland kraftverk”.
- Planlagt utbygging av mer vannkraft i Nord – større kraftpotensial – er politisk styrt i Norge, og utløses ved politisk behandling av planlagt vannkraft utbygging, basert på «Melding Lappland kraftverk» i Fauske, Sørfold og Saltdal kommuner.
Lappland kraftverk-prosjektet har demonstrert hvordan samer blir diskriminert ved å ikke kunne utnytte sine egne ressurser, som de har gjennom norske, svenske og internasjonale lover og konvensjoner har fått fastsatt sin rådighet over, gang på gang.
Vassdragslov i h.t. konvensjon Norge/Sverige
§ 6. Den norske regjering må be Sverige om «samtykke» til konsesjon før denne meddeles søker.
Miljöbalken
«Rådighet» over vannet i det aktuelle området “tillkommer den samiska befolkningen och grundas på urminnens hävd».
Vassdragslov i h.t. konvensjon Norge/Sverige
Artikkel 12
Foretagender som iverksettes i Norge –må ha Sveriges «samtykke»
EØS-avtalen
Artikkel 125
«Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten.»
Grunnloven §108, Sameparagrafen
I grunnloven slås det fast at samer i Norge skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
FN-erklæring
Artikkel 26
Samenes rett til landområder, territorier og ressurser de tradisjonelt har eid eller befolket, eller som de på annen måte har brukt eller ervervet.
Sveriges Högsta Domstolens dom i sak T853-18
Sveriges Högsta Domstol bekrefter samenes «råderett» – over vann og land basert på urminnens hävd.
ILO Konvensjon 169
Artikkel 8.1
Nasjonal lovgivning skal ta tilstrekkelig hensyn til samenes skikker, sedvanerett – basert på urminnens hävd.
Miljöbalken
«Rådighet» over vannet i det aktuelle området«tillkommer den samiska befolkningen och grundas på urminnens hävd».
Lappland kraftverk – et grenseoverskridende vannkraftverk
Vannkraft-prosjektet er basert på;
• Svensk/lulesamers vannkraftressurs og fallrettighet
• Felles samisk, norsk og svensk interesse
• Felles samisk, norsk og svensk tiltaksområde, natur og miljø
• Særlige samiske rettigheter – samenes rådighet over aktuelle vann og landområder – fastsatt i svensk, nasjonal og internasjonal lovgivning for de områder der virksomheten skal drives.
Kraftutbyggingen er samfunns- og bedriftsøkonomisk meget lønnsom;
- Størst i Nord-Norge og 4/5 største i Norge, tilsvarende kraftforbruket i kommunene Bergen og Bodø til sammen eller til sammenligning ca. 4 ganger størrelsen av Alta-kraftverk.
- Et prosjekt med spesielt lav utbyggingskostnad, til under 40 % av kostnaden av ordinær tilsvarende kraftutbygging i Norge.
Klage til EFTAs overvåkningsorgan for Norges brudd på EØS-retten
Aktuelt:
Oppdatering på prosjektutvikling til våre aksjonærer
Brev fra MuskenSenter til OED 20.09.2022
Les kommentar til OEDs brev her
Organisasjonskart Lappland kraftverk prosjektet
MuskenSenter, Laponia Center og Lappland kraftverk
Organisasjonskart
MuskenSenter Energi AS
Organisasjonskart finansiering
Nord Prosjekt finansiering AS
Organisasjonskart finansiering
Lappland Vannkraft Prosjekt AS (sus)
Organisasjonskart finansiering
Aksjesalg for finansiering av prosjektutviklings kostnader
MuskenSenter selger ev. hele aksjepost i LVP
Les notat til potensiell Investor
Aksjesalg Nord Prosjektfinansiering 30.05.2023
Les orientering til potensiell Investor
Aksjesalg MuskenSenter Energi 10.05.2023
Les orientering til potensiell Investor
For vannkraftutbygging av svenske vannkraftressurser i Lappland/Sameland er det en forutsetning at virksomhetsutøver er av samisk herkomst, som har rådighet over mark og vatn innom det området der virksomheten skal drives. Les mer om samisk rådighet.
Særskilte krav for drift av kraftverket
For å få drive Lappland Kraft AS/vannvirksomhet basert på overledning av vann fra svenske “nationalälvarna”, gjelder deriblant følgende:
For å få drive vannvirksomhet og ha rett til å lede vann fra de svenske “nationalälvarna” til kraftverket kreves det at:
- Virksomhetsutøveren (eier av kraftverket) skal ha “rådighet” over vannet i de områder i Sverige der virksomheten skal drives.
- “Rådighet” over vannet i det aktuelle området “tillkommer den samiske befolkningen och grundas på “urminnens hävd”.
- Kraftutbyggingen må være et ledd i de aktuelle samenes egen «utvecklingen av det lokala näringslivet».
Foretagendet kommer under felles norsk-svensk lovgivning – “Vassdragslov iht. konvensjon Norge/Sverige av 11. mai 1929
Konvensjon mellom Norge og Sverige § 6, fastsetter at tillatelse (norsk konsesjon) til bygging av Lappland kraftverk (foretagendet) kan ikke gis av norske myndigheter uten at Sverige har gitt sitt “samtykke” til foretagendet, i overensstemmelse med konvensjonens Artikkel 12.
Det må foretas en svensk konsekvensutredning av virkninger av Lappland kraftverk prosjektet i Sverige, koordinert og utført av virksomhetsutøver (Laponia Center AB), i samråd med Länsstyrelsen, tilsynsmyndigheten og berørte parter i Sverige.
Disse faktum utløser at det er bare samer med rådighet som kan søke om konsesjon for å bygge det aktuelle kraftverket, samt bygge og drifte kraftverket etter konsesjon er gitt.
Virkning av at bare de aktuelle samer kan søke, bygge og eie Lappland kraftverk:
- Lappland Kraft AS kan ikke selge aksjer i selskapet – for deriblant finansiering av prosjektutviklingskostnader – på bakgrunn av bestemmelsene i svensk lovgivning om vilkår for svensk “samtykke” til foretagendet.
- Eierselskapene til Lappland Kraft AS (Laponia Center AB og MuskenSenter AS) kan ikke selge aksjer i sine selskaper, på grunn av de samme bestemmelsene i svensk lovgivning om vilkår for svensk “samtykke” til foretagendet.
- Prosjektutviklingskostnaden må derfor finansieres kortsiktig på en utradisjonell måte – ved salg av aksjer i MuskenSenters datterselskaper under særlige vilkår – da de aktuelle samer ikke har forretningsvirksomhet/ industri som skaper nødvendig økonomisk evne til prosjektering av vannkraftvirksomhet /kraftutbygging.
- Prosjektet avdekker at samer i Norge – med aktuell “rådighet” – har ikke bærekraftig organisatorisk og heller ikke administrativ infrastruktur i forvaltningsnivåene, for å kunne nyttiggjøre sine naturressurser på et forvaltningsrettslig og økonomisk grunnlag. Dette med hensyn til utvikling av sitt eget næringsliv, sitt kulturelle og sosiale forhold, og sitt samfunnsliv.
Hold deg oppdatert
Vi holder deg gjerne informert og oppdatert på vårt spennende prosjekt. Vi har derfor laget et Nyhetsbrev som vil inneholde prosjektstatus og utvikling i saksprosessen.
Det vil bare bli sendt ut nyhetsbrev når vi har ny informasjon som vil være av interesse for prosjektets fremdrift.
Abonnér på vår nyhetsoppdatering!