Næringsfremmende prosjekter
i samiske bosetningsområder

MuskenSenter arbeider for etablering av et samisk-norsk-svensk nærings- og samfunnsliv i Nordland og Norrlands Indland.

Lappland kraftverk-prosjektet

Nordland og Norrlands Inland i samarbeid

Vannressurser

Prosjektområde

Melding 

Nettilknytning

Driftselskap

Utviklingskostnader

Prosjektutvikling

Lokalt næringsliv

Prosjektutvikling

Aksjesalg

Samisk rådighet

Lovverk

Offentlige dokumenter

Organisasjonskart

Oppdatert Prosjektorientering Lappland Kraftverk

Vi arbeider for å utvikle det lokale næringslivet i samiske tettsteder i Nordland og Norrlands inland – basert på svensk vannkraftressurs/ fallrettighet og norsk tiltaksområde.

Verdiskapning i Nord-Norge

Vi prosjekterer Lappland kraftverk som kan utvikles til et av de største vannkraftverk og verdiskapere innenfor fornybar energi i Norge.

Vannkraft er en kontrollerbar, fornybar ressurs

Vannkraft er en energikilde vi kan lagre og styre og er en fornybar ressurs.

Natur og miljøvennlig utbygging

Ingen demniger. Alt legges i tunneller under bakken for en minst mulig innvirkning på naturområdene.

Fossilfri energiproduksjon

Vil være med på å dekke aktuelt og fremtidig energibehov i både lokalsamfunnet, Norge, Sverige og Europa.

Betydning for videre utvikling i Lappland

Vannkraftutbygging vil ha en stor betydning for videre utvikling av et rikt samisk, svensk og norsk nærings- og samfunns- og kulturliv.

Lappland kraftverk – et grenseoverskridende vannkraftverk 

    Vannkraft-prosjektet er basert på;

    • Svensk/lulesamers vannkraftressurs og fallrettighet
    • Felles samisk, norsk og svensk interesse
    • Felles samisk, norsk og svensk tiltaksområde, natur og miljø
    Særlige samiske rettigheter – samenes rådighet over aktuelle vann og landområder – fastsatt i svensk, nasjonal og internasjonal lovgivning for de områder der virksomheten skal drives.

    Kraftutbyggingen er samfunns- og bedriftsøkonomisk meget lønnsom;

    • Størst i Nord-Norge og 4/5 største i Norge, tilsvarende kraftforbruket i kommunene Bergen og Bodø til sammen eller til sammenligning ca. 4 ganger størrelsen av Alta-kraftverk.
    • Et prosjekt med spesielt lav utbyggingskostnad, til under 40 % av kostnaden av ordinær tilsvarende kraftutbygging i Norge.

    Et grenseoverskridende vannkraftverk

    under planlegging i kommunene Sørfold, Fauske og Saltdal med kraftstasjon i Sulitjelma, Fauske kommune.

    Kraftverket er basert på svensk vannkraftressurs, vannfall, fallrettighet, interesse, samisk/svensk/norsk tiltaksområde, natur, miljø og samfunn.

    Lappland kraftverk – med kraftstasjon i Sulitjelma og utløp til havet (Grytvika i Saltdalsfjorden) – er basert på regulering av vann til kraftformål fra Stora Luleälv, oppstrøms riksgrensen på norsk side og Piteälven fra Bieskehàvrre. Piteälven har sitt tilløp også fra norsk side av riksgrensen mot nord og vest til Sverige.

    Regulering av Stora Luleälv oppstrøms riksgrensen gjelder;

    • Messingmalmvatnene, Leirvatnet, Blåmannisvatnet, Vuolep (Nedre) Sårjåsjávrre og Bajep (Øvre) Sårjåsjávrre og Stassájávrre på svensk side.
    • Vassdragene reguleres i tunnel til kraftstasjon i fjell ca. 15 m over havnivå, med adkomst/tunnel fra Fagerli i Sulitjelma, og med avløp i tunnel til Grytvika i Saltdalsfjorden. Videre reguleres Bieskehávrre (i Sverige) i tunnel til kraftstasjon, og i samme avløpstunnel til Grytvika.

    Prosjektet er teknisk/økonomisk vel gjennomførbart, realistisk og forenlig med gjeldende norsk og svensk lovgivning.

    Kraftverket slik det her er planlagt blir landets 4-5 største kraftverk og Nord-Norge største kraftverk.

     

     Fallhøyde – 820 moh. og 577 moh. 

    Lappland kraftverk får inntak fra Bajep/Øvre Sårjåsjávrre (820 moh.) og Bieskehávrre (577 moh.), og kan oppsummeres slik:

     

    • Inntak/fallhøyde kote: 820/577 moh.
    • Magasin størrelse: 470 mill.m3
    • Tilløpstunnel lengde: 45 km
    • Avløpstunnel lengde: 29 km
    • Installert effekt: 612 MW
    • Installasjon (Pelton): 4 turbiner
    • Midlere årsproduksjon: 2100 GWh/år
    • Beregnet utbyggingskostnad: 5.460 mill.
      (inkl. nettilknytning) 
    • Utbygningspris: 2,60 kr/kWh
      (inkl. nettilknytning) 

    For vannkraftutbygging av svenske vannkraftressurser i Lappland/Sameland er det en forutsetning at virksomhetsutøver er av samisk herkomst, som har rådighet over mark og vatn innom det området der virksomheten skal drives. Les mer om samisk rådighet.

    Særskilte krav for drift av kraftverket

    For å få drive Lappland Kraft AS/vannvirksomhet basert på overledning av vann fra svenske “nationalälvarna”, gjelder deriblant følgende:

    For å få drive vannvirksomhet og ha rett til å lede vann fra de svenske “nationalälvarna” til kraftverket kreves det at:

     

    • Virksomhetsutøveren (eier av kraftverket) skal ha “rådighet” over vannet i de områder i Sverige der virksomheten skal drives.
    • “Rådighet” over vannet i det aktuelle området “tillkommer den samiske befolkningen och grundas på “urminnens hävd”.
    • Kraftutbyggingen må være et ledd i de aktuelle samenes egen «utvecklingen av det lokala näringslivet».

    Foretagendet kommer under felles norsk-svensk lovgivning – “Vassdragslov iht. konvensjon Norge/Sverige av 11. mai 1929 

    Konvensjon mellom Norge og Sverige § 6, fastsetter at tillatelse (norsk konsesjon) til bygging av Lappland kraftverk (foretagendet) kan ikke gis av norske myndigheter uten at Sverige har gitt sitt “samtykke” til foretagendet, i overensstemmelse med konvensjonens Artikkel 12.

    Det må foretas en svensk konsekvensutredning av virkninger av Lappland kraftverk prosjektet i Sverige, koordinert og utført av virksomhetsutøver (Laponia Center AB), i samråd med Länsstyrelsen, tilsynsmyndigheten og berørte parter i Sverige.

    Disse faktum utløser at det er bare samer med rådighet som kan søke om konsesjon for å bygge det aktuelle kraftverket, samt bygge og drifte kraftverket etter konsesjon er gitt.

    Virkning av at bare de aktuelle samer kan søke, bygge og eie Lappland kraftverk:

    • Lappland Kraft AS kan ikke selge aksjer i selskapet – for deriblant finansiering av prosjektutviklingskostnader – på bakgrunn av bestemmelsene i svensk lovgivning om vilkår for svensk “samtykke” til foretagendet.
    • Eierselskapene til Lappland Kraft AS (Laponia Center AB og MuskenSenter AS) kan ikke selge aksjer i sine selskaper, på grunn av de samme bestemmelsene i svensk lovgivning om vilkår for svensk “samtykke” til foretagendet.
    • Prosjektutviklingskostnaden må derfor finansieres kortsiktig på en utradisjonell måte – ved salg av aksjer i MuskenSenters datterselskaper under særlige vilkår – da de aktuelle samer ikke har forretningsvirksomhet/ industri som skaper nødvendig økonomisk evne til prosjektering av vannkraftvirksomhet /kraftutbygging.
    • Prosjektet avdekker at samer i Norge – med aktuell “rådighet” – har ikke bærekraftig organisatorisk og heller ikke administrativ infrastruktur i forvaltningsnivåene, for å kunne nyttiggjøre sine naturressurser på et forvaltningsrettslig og økonomisk grunnlag. Dette med hensyn til utvikling av sitt eget næringsliv, sitt kulturelle og sosiale forhold, og sitt samfunnsliv.

    Arbeid for likestilling av foretak

    MuskenSenter arbeider for at selskap der samer er eiere må bli sidestilt med det offentlige; staten, fylkeskommunene, kommunene og offentlige selskap, i spørsmålet om «offentlig eierskap» i Vannfallrettighetsloven § 5. 

    Lappland kraftverk-prosjektet har demonstrert hvordan samer blir diskriminert ved å ikke kunne utnytte sine egne ressurser, som de har gjennom norske, svenske og internasjonale lover og konvensjoner har fått fastsatt sin rådighet over, gang på gang.

    Grunnloven §108, Sameparagrafen

    I grunnloven slås det fast at samer i Norge skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

    FN-erklæring

    Artikkel 26
    Samenes rett til landområder, territorier og ressurser de tradisjonelt har eid eller befolket, eller som de på annen måte har brukt eller ervervet.

    Sveriges Högsta Domstolens dom i sak T853-18

    Sveriges Högsta Domstol bekrefter samenes «råderett» – over vann og land basert på urminnens hävd.

    ILO Konvensjon 169

    Artikkel 8.1
    Nasjonal lovgivning skal ta tilstrekkelig hensyn til samenes skikker, sedvanerett – basert på urminnens hävd.

    Miljöbalken

    «Rådighet» over vannet i det aktuelle området«tillkommer den samiska befolkningen och grundas på urminnens hävd».

    De aktuelle norske lulesamer er helt avhengig av – i et samarbeide med de aktuelle svenske lulesamer – at norske myndigheter forholder seg til, og respekterer EØS-avtalens bestemmelser i forbindelse de aktuelle svenske lulesamenes etablering med kapital/vannkraftressurser og elproduksjon i Norge.  

    Dette resulterer i at Lappland kraftverk-prosjektet har en politisk risiko –ved sakbehandlingen i Norge.

     

    Hold deg oppdatert

    Vi holder deg gjerne informert og oppdatert på vårt spennende prosjekt. Vi har derfor laget et Nyhetsbrev som vil inneholde prosjektstatus og utvikling i saksprosessen.

    Det vil bare bli sendt ut nyhetsbrev når vi har ny informasjon som vil være av interesse for prosjektets fremdrift. 

    Abonnér på vår nyhetsoppdatering!