MuskenSenter – En lulesamisk visjon om samarbeid for utvikling av samisk næringsliv og småsamfunn
Musken, et lulesamisk samfunn
Selskapet ble etablert for å fremme næringslivet i Musken, herunder styrke og bevare det lulesamiske samfunnet Musken.
MuskenSenter ble etablert i 1976 av professor Vilhelm Aubert, Oslo, Simon Andersen fra Musken, befolkningen i Musken/ Hellemofjorden og med bistand fra høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae. Selskapet ble etablert for å fremme næringslivet i Musken, herunder styrke og bevare det lulesamiske samfunnet Musken.
Selskapets målsetning har senere utviklet seg til et samarbeide med svenske lulesamer, om i fellesskap arbeide for å et fremtidsrettet og rikt (samisk, svensk og norsk) nærings- og samfunnsliv i Nord-Norge og Norrlands Indland. Som et ledd i denne målsetning har lulesamene i Norge og Sverige etablert felles prosjekter for et grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftutbygging, for å utvikle det lokale næringslivet, kulturen og eksisterende tettsteder i de aktuelle naturressurs områdene.
Anders Nilsen Gintel (Stefjord-Anda) -med Luthers Postille på fanget, trådde sine barnekomager i Nattavaara, og flyttet derfra til Tysfjord under nasjonalfjellet Stetind. Han var reineier, fisker-bonde, lærer, predikant og hadde mange samfunnsverv. Stefjord-Anda er MuskenSenters stifter, Simon Andersens oldefar.
Vår historie
Selskapet eide og driftet en større fiskebåt MK Varen (63 fot) under Lofotfiske, seifiske og sildefiske. Varen havarerte i fortøyningen under sterk storm i Musken havn, på grunn av at et annet (noe mindre) fartøy – MK Forsfjord – fra Musken var ulovlig fortøyd akter på Varen. MuskenSenter tapte i prinsipp alt av sin aktiva og tapte også rettssaken mot Forsfjords forsikringsselskap på grunn av foreldelse av erstatningskravet (for sent anlagt rettssak om erstatning). Senere tapte Muskensenter også forlikskravet mot rederen av Forsfjord.
Selskapet søkte men tapte kampen om å få erverve to laksekonsesjoner som Stortinget (Ot.123 (2000-2001) og Fiskeridepartementet ved forskrift av 21.06.2002 tildelte sitat; “på etnisk grunnlag til Musken”, og som skulle “bidra til å styrke det lulesamiske samfunn i Musken i Tysfjord kommune”. Selskapet klaget og påviste at Fiskeridirektoratets tildeling av konsesjonene (valg av konsesjonær) var gitt på feilaktig grunnlag og i strid med forskriftene.
Selskapet har ervervet fallrettigheter til flere vassdrag i Tysfjord kommune, herunder i Hellemofjorden og Grunnfjorden.
Selskapet har utarbeidet et næringsprosjekt for Musken, basert på deriblant utbygging av Musken kraftverk på ca. 72 GWh. Utbyggingen vil i hovedsak skape grunnlag for etablering av landbasert oppdrett av settefisk, utvikling av turistnæring, annen mindre næringsrelatert virksomhet og “vegutløsning for Musken” fra E6/Sagpollen til Musken.
Målrettet næringsutvikling
Selskapet ble etablert for å fremme næringslivet i Musken, herunder styrke og bevare det lulesamiske samfunnet Musken.
MuskenSenter har allerede overdratt en betydelig eierandel og skal overdra totalt ca. 80 prosent av Laponia Center – til svenske samer og samiske interesser i kommunene Gällivare, Jokkmokk og Arjeplog. Overdragelsen blir basert på invitasjon om vederlagsfri erverv av eierandeler/aksjer og gjennomføres som et ledd i at det gis konsesjon til Lappland kraftverk.
Selskapet planlegger også et vannkraftverk på ca. 170 GWh i Grunnfjordbotn – Grunnfjordbotn kraftverk – basert på over 30 % svenske vannressurser/vannfall, og et vannkraftverk på ca. 2024 GWh i Sulitjelma i Fauske kommune – Lappland kraftverk – basert på 100 % svenske vannressurser/vannfall.
For videre prosjektutvikling, bygging og drift av Lappland kraftverk vil MuskenSenter etablere Lappland Kraft som aksjeselskap, med 64 prosent eierandel til Laponia Center og 34 prosent eierandel til MuskenSenter.
MuskenSenter har fullprosjektert veiutløsningen for Musken – en 15,8 km veistrekning hvorav 1610 m tunnel – fra E6 ved Sagpollen (mellom Innhavet og Dragskrysset) til Musken. Det er også innhentet tilbud basert på kontraktsforslag til ca. 120 mill. (år 2010 kroner). Kostnaden var ment skulle finansieres ved overføring av tilsvarende kostnad som går til å opprettholde offentlig båtforbindelse til Musken/ Hellemobotn. Videre er det utarbeidet anbudsmaterialer, og utarbeidet forslag til kontrakt for bygging av veien. Det ble gitt fri grunnavståelse for dette veiprosjektet, bortsett fra en fraflyttet grunneierfamilie i Leirelv og en i Musken/Hellemobotn, som for øvrig la inn formelle protester mot denne veiplan.
Om Musken og bosetningen i Musken
Hellemofjorden i Tysfjord kommune, Nordland fylke, har gjennom tidene vært et hundre prosent lulesamisk bosetningsområde der Musken har vært tettstedet med skole og internat for skolebarn fra øvrige bosetningsområder i fjorden.
Til slutten på 60 tallet var Musken et forholdsvis stort og bærekraftig samfunn der livsgrunnlaget/det materielle kulturgrunnlaget i hovedsak var basert på jordbruk og fiske. Etter hvert som jordbruket ble svekket fortsatte fisket som den bærende næringen som opprettholdt bosetningen i Musken.
På bakgrunn av den offentlige politikken stanset alle private og offentlige investeringer for de tradisjonelle samiske bosetningsområder i Tysfjord – herunder Musken. Det ble over en veldig lang periode ikke gitt private, og heller ikke offentlige lån, til næringsetableringer og boligbygging i Musken. Stort sett alt av utvikling stanset i Musken – for en hel generasjon – og samfunnet/den samiske befolkningen i Musken ble påført betydelig tap og skade.
Til tross av manglende næringsetableringer og offentlig tiltak har Musken hatt forholdsvis stabil bosetning med ca. 90 fastboende over 18 år, men i 2001 var bosetningen redusert til 68 fastboende – eksklusive lærere på stedets skole og barn.
I håp om å bevare bygda og bosetningen søkte befolkningen i Musken samme år om å få tildelt to laksekonsesjoner. Laksekonsesjonene var ment å skulle bedre infrastrukturen og gi grunnlag for befolkningen til å skape alternativ næringsvirksomhet/bedre deres materielle kulturgrunnlag – styrke og bevare bosetningen i Musken.
I år 2002 fikk Musken tildelt to laksekonsesjoner – som avbøtende tiltak for tidligere “lånestopp” – “på etnisk grunnlag” basert på forskrift om at dette “skal bidra til å styrke det lulesamiske samfunn i Musken”.
Fra år 2004 har bosetningen i Musken stadig gått ned og teller i dag ca. 34 personer over 18 år. Musken hadde butikk og barnehage som ble nedlagt kort tid etter at oppdretts-virksomheten i Musken kom i drift. I år 2010 ble også skolen i Musken nedlagt og det er ikke kommet nye offentlige infrastrukturtiltak på stedet.
Det kan med trygget fastslås at det kom ingen nye private eller offentlige investeringer, eller infrastrukturtiltak i Musken, som et resultat av tildelte laksekonsesjoner. Bosetningen og levevilkår for den lulesamiske befolkningen i Musken ble betydelig svekket, noe som etter vår oppfatning skyldes tildelingen av laksekonsesjonene på et klart sviktende grunnlag og for øvrig i strid med forskriftene.
Lulesamisk område
Hellemofjorden i Tysfjord kommune, Nordland fylke, har gjennom tidene vært et hundre prosent lulesamisk bosetningsområde der Musken har vært tettstedet med skole og internat for skolebarn fra øvrige bosetningsområder i fjorden.
Stifter / Gründer
I 1976 fikk Simon Andersen med seg av professor Vilhelm Aubert, Oslo (d), befolkningen i Musken/Hellemofjorden og bistand fra høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae, Oslo (d) og stiftet selskapet for å fremme næringslivet i Musken, herunder styrke og bevare det lulesamiske samfunnet Musken.
Simon Andersen
Hold deg oppdatert
Vi holder deg gjerne informert og oppdatert på vårt spennende prosjekt. Vi har derfor laget et Nyhetsbrev som vil inneholde prosjektstatus og utvikling i saksprosessen.
Det vil bare bli sendt ut nyhetsbrev når vi har ny informasjon som vil være av interesse for prosjektets fremdrift.
Abonnér på vår nyhetsoppdatering!