Aksjesalg for finansiering av konsesjonssøknad 

MuskenSenter inviterer det offentlige og private markedsaktører til et samarbeide om miljø- og naturvennlig grenseoverskridende vannkraftutbygging - Lappland kraftverk.

Aksjeoversikt

Lappland kraftverk

Et av Europas største vannkraftprosjekt basert på Svenske vannressurser med utløp i Norge

Lappland kraftverk er basert på svenske vannkraftressurser med avløp fra øvre Sårjåsjavrre i Norge og Pieskehaure i Sverige til kraftstasjon i havnivå (15 moh.) ved Fagerli i Sulitjelma.

Prosjektet er avklart  ved fritak fra en videre Samlet plan behandling – fra DN i samråd med NVE.

NVE har godkjent melding om nettilknytning av Lappland kraftverk. Hele prosjektet vil nå bli oversendt berørte kommuner og parter, for høring om forslag til utredningsprogram.

For ytterligere prosjektutvikling/tiltak for søknad om konsesjon søkes nødvendig kapital, med 4 mill. kroner.

Melding Lappland kraftverk
2019.03.25_MuskenSenter_Prosjektbeskrivelse Lappland kraftverk
9

Eierforhold

MuskenSenter AS 34%
Laponia Center AB 66% 

9

Regulerte vassdrag

Blåmannsisen (NO) Sulitjelmaisen (NO) Messingmalmvatnene (SE) Leirvatnet (SE)
Stadakjavrre (SE)
Sårjåsjavrre(SE)
Bajep Sårjåsjavrre (SE)
Pieskehaure (SE)

9

Inntak/fallhøyde kote

820/577 moh.

9

Magasin størrelse

470 mill.m3

9

Tunneler lengde

Tilløpstunnel: 45 km
Avløpstunnel: 29 km

9

Installert effekt

612 MW

9

Årsproduksjon

En midlere årsproduksjon på 2100 GWh/år

9

Utbyggingskostnad

Er førstehands beregnet til ca. 5.460 Mill NOK 

9

Utbyggingspris

2,60 kr/kWh

9

Driftsselskap

Lappland Kraft AS

9

Kraftproduksjon

Sendes i kraftkabel under jorda tilbake til Sverige

9

Linjenett

Produsert strøm tilbakeføres via en ny utenlandsforbindelse på 420 kV til det svenske sentralnettet i Jokkmokk, Sverige

9

Utbytte til MuskenSenter Energi aksjonærer

54 mill. i året, i 60 år, etter driftsstart som utbetales til MuskenSenter Energi AS

9

Utbytte til Lappland Prosjektutvikling aksjonærer

65,0 mill. betales én gang etter driftsstart, til Lappland Prosjektutvikling AS

Organisasjonskart og finansieringsmodell for prosjektutvikling/ søknad om konsesjon for Lappland kraftverk prosjektet:

Selskapsbeskrivelser

Les selskapsbeskrivelsene for alle involverte i Lappland kraftverk-prosjektet

MuskenSenter AS – Lappland kraftverk-prosjektet
MuskenSenter Energi AS – Lappland kraftverk-prosjektet
Lappland Prosjektutvikling AS – Lappland kraftverk-prosjektet
Laponia Center AB – Lappland kraftverk-prosjektet
Lappland Kraft AS – Lappland kraftverk-prosjektet

En miljø- og naturvennlig vannkraftutbygging

Den elkraft som skal produseres ved Lappland kraftverk (av svenske vannkraftressurser) skal tilbakeføres via en ny utenlandsforbindelse på 420 kV til det svenske sentralnettet i Jokkmokk, Sverige.

Melding om nettilknytning

Rettet aksjesalg

For gjenstående finansiering av prosjektutvikling (søknad om Konsesjon) fram til konsesjon blir gitt

MuskenSenter Energi AS er et konsulent- og prosjektutviklings-selskap rettet spesielt mot gjennomføring og finansiering av «Fase 1 prosjektutvikling» og basert på salg av aksje mot beregnet aksjeutbytte over 60 år.

Lappland Prosjektutvikling er et konsulent- og prosjektutviklings-selskap rettet spesielt mot gjennomføring og finansiering av «Fase 2 prosjektutvikling» og basert på salg av aksje mot éngangs utbytte.

B-aksjer i MuskenSenter Energi

For finansiering av Fase 1 prosjektutvikling - selger MuskenSenter aksjer i MuskenSenter Energi, som anført.

Selger 15.000 B-aksjer

Kr. 3.000 til 5.000,-/pr.aksje.

Beløpet for salg av aksjene går til finansiering av melding, førstehands tekniske utredninger, konsekvensutredning og utarbeidelse av søknad om konsesjon.  

Aksjeutbytte/oppside fra konsesjon er gitt, til første driftsår

Aksjeutbytte indeksreguleres og er beregnet med;
kr 790,- pr. aksje/år fra konsesjon er gitt, under byggeperioden av kraftverket og første driftsår.

 

Aksjeutbytte/oppside fra etter første driftsår, og i 60 år

Aksjeutbytte indeksreguleres og er beregnet med;
kr 1.560,- pr. aksje/år etter første driftsår fra kraftverket er kommet i drift og i 60 år.

52,0 % avkastning

Det forholdsvis høye vederlaget/utbytte (avkastning til investor med opp til 52 %) med totalt kr. 1.560,- pr. aksje/pr. år, er basert på at det er betydelig «politisk risiko» (usikkerhet) ved saksbehandlingen av Meldingen i Norge, i forhold til bestemmelse i Vassdragslov i h.t. konvensjonen Norge/ Sverige av 11 mai 1929, Art. 14 (Behandlingsmåten) og Art. 15 (Underretning).

Full oversikt over aksjene

Aksjer i Lappland Prosjektutvikling

For finansiering av Fase 2 prosjektutvikling - selger MuskenSenter aksjer i Lappland Prosjektutvikling , som anført.

Selger 2.000 aksjer

Kr. 3.000 til 5.000,-/pr.aksje.

Beløpet for salg av aksjene går til finansiering av kostnad til administrasjon, prosjektledelse og koordinering av prosjektet.    

Aksjeutbytte/oppside fra konsesjon er gitt, til første driftsår

Lappland Prosjektutvikling utbetaler med garanti fra MuskenSenter et engangs vederlag/utbytte for 2000 aksjer med

23.400,- pr. aksje. 
(780 % avkastning), når konsesjon og lån til bygging av kraftverket foreligger/er gitt.

 

Aksjeutbytte/oppside som engangsutbetaling

Det anførte vederlaget/utbytte gjelder en engangsutbetaling for 2000 aksjer, slik at aksjenes verdivurdering på et generelt grunnlag i Lappland Prosjektutvikling må fastsettes særskilt.

780 % avkastning

Det forholdsvis høye vederlaget/utbytte (avkastning til investor med opp til 780 %) med totalt kr. 23.400,- pr. aksje, som engangs vederlag/utbytte, er basert på at det er betydelig «politisk risiko» (usikkerhet) ved saksbehandlingen av Meldingen i Norge, i forhold til bestemmelse i Vassdragslov i h.t. konvensjonen Norge/ Sverige av 11 mai 1929, Art. 14 (Behandlingsmåten) og Art. 15 (Underretning).

Svensk lovgivning fastsetter at, får å få drive virksomhet med regulering eller overledning av svenske vannkraftressurser i nasjonalelvene, for utvikling av det lokale næringslivet i Sameland, må tiltakshaver/prosjekteier/næringsutvikler være stedlig same/samisk selskap (samer i fellesskap) som har rådighet ”på urminnens hävd”, til de aktuelle fjellvann og land i det området der virksomheten skal iverksettes.

MuskenSenter Energi (selskapets eiere) har ikke rådighet ”på urminnens hävd”, til de aktuelle fjellvann og land i det området der virksomheten skal iverksettes.

Full oversikt over aksjene

Vannressursene

Lappland kraftverk er basert på svenske vannkraftressurser med avløp fra øvre Sårjåsjavrre i Norge og Pieskehaure i Sverige til kraftstasjon i havnivå (15 moh.) ved Fagerli i Sulitjelma.

Vassdragene som vil reguleres er ved Blåmannsisen og Sulitjelmaisen (i Norge) – Messingmalmvatnene, Leirvatnet, Stadakjavre, Sårjåsjavre og Bajep Sårjåsjavre – i tunnel til kraftstasjon i havnivå ved Fagerli i Sulitjelma, og med avløp i tunnel til Grytvika i Saltdalsfjorden. Videre reguleres Pieskehaure (i Sverige) i tunnel til samme kraftstasjon ved Fagerli, og i samme avløps tunnel til Grytvika.

Kraftverket får inntak fra Bajep Sårjåsjavre (820 moh) og Pieskehaure (577 moh), installert effekt på 612 MW og en midlere årsproduksjon på 2100 GWh.

Utbyggingskostnaden er førstehands beregnet til ca. 4,84 MRD nok. dvs en utbyggingspris på 2,30 kr/kWh.

Utbyggingskostnaden

Utbyggingskostnaden er førstehands beregnet til ca. 5.460 mill NOK. dvs. en utbyggingspris på 2,30 kr/kWh.

Prosjektet er den 09.05.2011 avklart med hensyn til Samlet plan – ved fritak fra en videre Samlet plan behandling – fra DN i samråd med NVE.

Melding med forslag til utredningsprogram – med hensyn til lovbestemt miljøkonsekvensutredning – er sendt til NVE, for kvalitetssikring. Meldingen er allerede førstehands vurdert av NVE og under korrigering herfra.

For ytterligere prosjektutvikling/tiltak for søknad om konsesjon søkes nødvendig kapital, med 4 mill. kroner.

MuskenSenter selger aksjer for finansiering av prosjektutvikling og søknad om konsesjon

De forholdsvis høye vederlag/utbytte (avkastning til investor) er basert på at det er betydelig «politisk risiko» (usikkerhet) ved saksbehandlingen av Meldingen i Norge, i forhold til bestemmelse i Vassdragslov i h.t. konvensjonen Norge/Sverige av 11 mai 1929, Art. 14 (Behandlingsmåten) og Art. 15 (Underretning).

Omsetning/driftsinntekt

Med en midlere årsproduksjon på 2100 GWh/år regnes det en omsetning på 1,365 mrd.NOK

Etter en strømpris på 40 øre/kWh og svenske grønne sertifikater på 25 øre/kWh, blir det 1,365 mrd. NOK som beskattes, i samsvar med bestemmelsen om svenske vannkraftressurser i Norge og norsk bedriftsbeskatning. Utbyggingskostnaden for Lappland kraftverk er beregnet til ca. 5.460 mill., ca. 2,30 kr/kWh med kostnad til renter og avdrag dette måtte medføre.

Anførte forhold gir et betydelig overskudd til utbytte.

Utbyggingsplan for overføring av elkraft fra Lappland kraftverk

Prosjekteiere ved Lappland Kraft AS planlegger bygging av kraftlinje / produksjonsradial for levering av elkraft fra Lappland kraftverk, til det svenske sentralnettet – 420 kV linjenett – ved Ligga, Porjus i Jokkmokk kommune og det norske sentralnettet – 420 kV linjenett – ved Salten Trafo i Straumen i Sørfold kommune.

Foreliggende plan om bygging av kraftlinje / produksjonsradial for levering av elkraft fra Lappland kraftverk, til det svenske sentralnettet – 420 kV linjenett – ved Ligga, Porjus i Jokkmokk kommun og det norske sentralnettet – 420 kV linjenett – ved Salten Trafo, Straumen i Sørfold kommune, er vel tilpasset;

  • Planlagt og rådende nettutvikling i Nord-Norge, for neste generasjon kraftnett
  • Effektiv overføring av elkraft overskuddet i regionen
  • Gir langt større forsyningssikkerhet for hele landsdelen og det nordiske kraftområdet.
  • Utbyggingsplan blir spesielt tilfredsstillende/tilpasset, når utbygging av Lappland kraftverk – produksjonsradial (overføring av elkraft) – i tillegg;
  • Vil redusere behovet for investeringer til å styrke sentralnett i Nordland, da en stor del av någjeldende overproduksjon i regionen får mer tilrettelagt kraftutveksling med Sverige og eventuelt Finland.
  • Gir samfunnsøkonomisk rasjonell drift- og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft
  • Legger til rette for balansert ny kraftproduksjon i Nordland, og for øvrig
  • Virker positivt med hensyn til lokal/regional verdiskapning, samfunnsmessig rasjonell nettutvikling, linjenettets spenningsnivå, og ny småkraftproduksjon.
Les melding om nettilknytning her

Prosjekt med stor «politisk risiko»

Lappland kraftverk prosjektet er heftet med stor «politisk risiko» (usikkerhet) ved saksbehandlingen av Meldingen i Norge, i forhold til bestemmelse i Vassdragslov i h.t. konvensjonen Norge/Sverige av 11 mai 1929, Art. 14 (Behandlingsmåten) og Art. 15 (Underretning).

Les dokumenter fra saksbehandlingen her

Prosjektutvikling Fase 1 : MuskenSenter Energi

MuskenSenter tilrettelegger alle forhold for utvikling av Lappland kraftverk prosjektet, herunder prosjektutvikling, finansiering av alle prosjektutviklingskostnader, innhenting av kapital og dekning av utbytte til investor.

Z

Melding av prosjektet

Z

Førstehands tekniske utredninger for melding.

Z

Konsekvensutredning i forbindelse melding

9

Utarbeidelse av søknad om konsesjon

  • For finansiering av Fase 1 prosjektutvikling selger MuskenSenter B-aksjer i MuskenSenter Energi for kr. 3.000,- pr. aksje og med (for tiden) kr 1.560,- pr. aksje/år i 60 år, 52,0 % årlig avkastning (indeksregulert), 3120 % avkastning totalt. Se egen orientering under MuskenSenter Energi.  

 

  • Alle Fase 1 prosjektutviklings kostnader dekkes av MuskenSenter Energi og betales på forskudd til konsulentfirma/selskap som skal utføre tjenesten/arbeidsoppdraget.

Prosjektutvikling Fase 2 : Lappland Prosjektutvikling

9

Styrke egen administrasjon

I morselskap og datterselskap

9

Prosjektledelse og koordinering av prosjektet.

Administrasjon i egne selskap

  • For finansiering av Fase 2 prosjektutvikling selger MuskenSenter 2000 aksjer i Lappland Prosjektutvikling for tiden kr. 3.000,- pr. aksje og med kr. 23.400,- pr. aksje, 780,0 % avkastning som engangsutbetaling, når konsesjon foreligger og utbygging av kraftverket er finansiert. Se egen orientering under Lappland Prosjektutvikling.

 

    • Alle Fase 2 prosjektutviklings kostnader herunder anført avkastning dekkes av Lappland Prosjektutvikling, som får kostnadene refundert fra Lappland Kraft.  

    «Urminnens hävd»

    Denne rådighet på «urminnens hävd” er gitt av den svenske stat til; den samiske befolkningen/den som er same, som får bruke den aktuelle fjellmark og fjellvann for å styrke og bevare sitt materielle kulturgrunnlag, sitt samfunnsliv, næringsgrunnlag og herunder reindriften.

    Saksbehandling av prosjektet i Sverige

    Z

    Mark- och miljödomstolen

    Lappland kraftverk prosjektet er behandlet av Mark- och miljödomstolen i samsvar med bestemmelsene i «svensk-norske vattenrettskonventionen av den 11 maj 1929».

    Mark och miljödomstolen (MMD) har etter anmodning fra søker Laponia Center avgitt «uttalelse» den 06.12.2017 deriblaqnt slik, sitat;

    Z

    Intet hinder mot søknad

    «Mark- och miljödomstolen finner för närvarande inget hinder mot att Laponia Center AB och MuskenSenter AS i Norge ansöker om at få uppföra det aktuella kraftverket.”.
    Z

    Forutsetter konsekvensutredning

    «MMD anfører at søknad om tillatelse til planlagt virksomhet forutsetter at det opprettes konsekvensutredning, for bedømmelse av planlagt virksomhet og foretagendets virkning i Sverige. For opprettelse av slik utredning – utredningsprogram – skal søker vende seg til länsstyrelsen, eventuelt «tillsynsmyndigheten» og til parter som antas bli særskilt berørt for samråd.»

    Mark och miljödomstolen (MMD) har etter anmodning fra søker Laponia Center avgitt «uttalelse» den 06.12.2017 deriblant slik, sitat;

    Z

    "uttalelse"

    Regeringen i Sverige ved Miljö- och energidepartementet har avgitt “uttalelse” den 14.08.2018 deriblant slik, sitat;
    Z

    Konsesjon skal søkes i Sverige

    “Regeringen förklarar att en prövning av ansökan om tilstånd til Lappland kraftverk ska göras i Sverige”.
    Z

    "intet er å innvende"

    Regeringen har vurdert saken i forhold til bestemmelsen i konvensjonens art. 14 og avgitt «uttalelse» om at det fra dets side intet er å innvende mot at søknaden opptas til behandling.
    Sverige har behandlet Lappland kraftverk prosjektet i samsvar med gjeldende lovgivning/bestemmelsene i «svensk-norske vattenrettskonventionen av den 11 maj 1929» og saksbehandlingen er ryddig, forutsigbar og i stor grad beregnelig.

    Saksbehandling av prosjektet i Norge

    Lappland kraftverk prosjektet er behandlet av Norges- vassdrags og energidirektorat (NVE) og skal i følge Olje- og energidepartementet (OED) være i samsvar med bestemmelsene i «Vassdragslov i h.t konvensjonen Norge /Sverige av 11 mai 1929».
    NVE har i brev av 11.09.2017 til OED behandlet Lappland kraftverk prosjektet og anført deriblant slik, sitat;
    V

    NVE spør svenske myndigheter om saken kan behandles i Norge

    «Svenske myndigheter må gi samtykke til at søknaden kan tas til behandling, slik at tiltaket kan konsekvensutredes i tråd med gjeldende regler. NVE ønsker en tilbakemelding fra svenske myndigheter om saken kan tas til behandling i Norge. Hvis vi får tilbakemelding om at saksbehandlingen kan fortsette, vil meldingen bli sendt på høring i begge land. NVE vil ikke ta saken til behandling før svenske myndigheter har gitt sitt samtykke.»
    V
    «Vi ber med dette om at meldingen videresendes til svenske myndigheter, jf. § 6 i lov av 12.06.1931 i henhold til konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11.05.1929.»
    Olje- og energidepartementet har oversendt meldingen ved brev av 10.10.2017 til Naturvårdsverket i Stockholm og anfører deriblant slik, sitat:
    V
    «I henhold til konvensjonen, ber departementet om bekreftelse på at meldingen er mottatt, at det tas stilling til om det er ønskelig å delta i utrednings- og søknadsprosessen og eventuelle kommentarer til forslaget til utredningsprogram, jf. Espoo-konvensjonen art. 3 nr. 3 flg.»
    V
    «I tillegg vil det være nødvendig å få avklart med svenske miljømyndigheter hvilken behandling etter svensk lovgivning som kreves for å foreta regulering av svenske innsjøer med overføring til Norge.»
    V
    «Olje- og energidepartementet ber også om at svenske myndigheter redegjør for hvilke krav til behandling etter svensk lovgivning dette prosjektet utløser.»

    Norge har ikke behandlet Lappland kraftverk prosjektet i samsvar med gjeldende lovgivning/bestemmelsene i konvensjonen mellom Norge og Sverige av 11 mai 1929.
    Se konvensjonens bestemmelser og MuskenSenters sammendrag her.

    Behandlingen av Lappland kraftverk prosjektet er heftet med stor «politisk risiko» i forbindelse form for saksbehandling i Norge og derav blir også saksbehandlings tiden uberegnelig og tidskrevende.     

    Your content goes here. Edit or remove this text inline or in the module Content settings. You can also style every aspect of this content in the module Design settings and even apply custom CSS to this text in the module Advanced settings.

    Hold deg oppdatert

    Vi holder deg gjerne informert og oppdatert på vårt spennende prosjekt. Vi har derfor laget et Nyhetsbrev som vil inneholde prosjektstatus og utvikling i saksprosessen.

    Det vil bare bli sendt ut nyhetsbrev når vi har ny informasjon som vil være av interesse for prosjektets fremdrift. 

    Abonnér på vår nyhetsoppdatering!