Melding Lappland kraftverk 

Meldingen gjelder planlagt bygging av Lappland kraftverk. Den ble oversendt Norges Vassdrags- og energidirektorat 20.12.2016, senere den 20.08.2017. Meldingen er ikke ferdigbehandlet av NVE.

Lappland kraftverk er et grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftverk under planlegging – i kommunene Sørfold, Fauske og Saltdal med kraftstasjon i Sulitjelma, Fauske kommune.

Etableringen er basert på svenske vannkraftressurser, fallrettighet interesse, særlige samiske rettigheter, svensk, norsk og internasjonal lovgivning, og samisk, norsk og svensk innsatsområde, natur, miljø og samfunn.

Orientering om melding

som danner grunnlag for senere søknad om konsesjon for bygging av Lappland kraftverk

1.0

Samer – med anført «rådighet» over vann og land – er de største rådighetshavere til vannkraftressursene i Lappland/Sameland, herunder i Nord-Norge, i de områder de tradisjonelt har eid, befolket, brukt eller ervervet på en annen måte. 

• «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa Kong Harald V under sametingsåpningen i 1997.
• «Kongens ord var svært viktige – tydeligere enn det kan man ikke si det», sier tidligere sametingspresident, dr. philos, og professor Ole Henrik Magga.
• Ordene beskrives som sterke, «har stor verdi i vårt samfunn og i tillegg at Kongens ord også er den norske stats syn».
• «Samene er i dag anerkjent som urfolk i Norge og som et av folkene dagens nasjonalstat er bygget på», skriver professor i rettsvitenskap Øyvind Ravna.
• «Dette innebærer at landet har påtatt seg forpliktelser til å beskytte samisk språk, kultur og levemåte, samt til å identifisere og anerkjenne samenes tradisjonelle landområder», skriver professor Øyvind Ravna.
• Samene har «rådighet» over vann, landområde, territorier og ressurser innom de områdene samene har eiet, befolket eller brukt – basert på “urminnens hävd” – slik det fremgår av norsk, svensk og internasjonal lovgivning.
• Bare samer som har «rådighet» til vannet; kan være virksomhetsutøver (eier av vannvirksomheten), har – som et ledd i utvikling av det lokale næringslivet – rett til å lede vann fra de svenske “nationalälvarna” til kraftformål.
• Den offentlige norske behandlingen av Lappland kraftverk prosjektet underbygger og påviser manglende tilrettelegging for lovpålagt gjennomføring av landets samepolitikk, herunder samenes rett; til å sikre og utvikle deres språk, kultur, samfunnsliv (livsform) og «rådighet» over «samenes tradisjonelle landområder».

• EØS-avtalens/rettens grunnleggende rettigheter – de utenlandske borgernes/svenske lulesamenes rett til fri etablering og kapitalbevegelser, herunder rett til fri flyt av; varer, tjenester, personer, kapital og etablering innen EØS-området.
• «Konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11 mai 1929» (Norsk-svensk vassdragsrettskonvensjon). Ikrafttredelse 12. juni 1931. Denne internasjonale konvensjon kan i praksis ikke endres.
• «Lov i henhold til konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11 mai 1929» (Vassdragslov i h.t konvensjon Norge/Sverige). Ikrafttredelse 5. januar 1932.
• «Miljöbalk (1989:808) Säskilda bestämmelser för hushålling med mark och vatten för vissa områden i landet» Exploatering, vannkraftverk samt vattenreglering i nationalälverna i Sverige. (Svensk).
• «Lag (1989:812) med säskilda bestämmelser om vattenverksamhet» Rådighet över vatten m.m. «För att få bedriva vattenveksamhet ..» (Svensk)
• «Lag (1971:437) Retten till att använda mark och vatten til underhåll for sig ..» til «den som är av samisk härkomst (same)». (Svensk)
• Sveriges Högsta Domstolens dom i sak T853-18 – samenes særlige rettigheter:
  – Sveriges Högsta Domstol bekrefter samenes “råderett”, rettighet til naturressurser, land, vann og territorier innom de områder de tradisjonelt har eid/brukt – basert på urminnens hävd.
• Grunnloven § 108 – Sameparagrafen – Særlige samiske rettigheter.
• FN-erklæring (folkerettslige forpliktelser) Artikkel 26 – samenes særlige rettigheter.
• ILO-konvensjonen 169, art 8.1 – hensynet til samenes skikker og sedvanerett.
• Industrikonsesjonsloven (vannfallrettighetsloven) – konsolideringsmodellen – herunder bestemmelsen i § 5 om «offentlig eierskap» – konsesjoner til å eie vannfall av en viss størrelse, kun kan gis til offentlige eiere.

2.0

Melding Lappland kraftverk – utarbeidet av prosjekteier Laponia Center AB og MuskenSenter AS ved Multiconsult AS, Oslo – er behandlet slik det her følger:  

2.1 
Laponia Center AB og MuskenSenter AS har ved Multiconsult AS, Oslo utarbeidet «Melding Lappland kraftverk, Fauske kommune» 16.20.2016 og oversendt meldingen til Norge vassdargs- og energididektorat (NVE) den 16.20.2016 og en med tilleggs anførsler på side 2 og ny dato den 20.08.2017.

2.2 
Plan om/ärendet Lappland kraftverk – herunder meldingen – skal behandles etter, «Lov i henhold til Konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11.mai 1929» (Lov i h.t. konvensjon Norge/Sverige eller svensk-norska vattenrättskonventionen av de 11 maj 1929) i følge NVE, Olje- og energidepartementet, Mark- och miljödomstolen/Umeå tingsrett, og Regeringen v/Miljö- och energidepartementet. 

2.3 
Meldingen er ennå (18.11.2020) ikke sendt på høring i Norge og søker får ikke godkjent utredningsprogram for konsekvensutredning i Norge. Dette leder til at søker ikke kan gå videre med miljökonsekvensbeskrivning, påfølgende konsekvensutredning i Sverige og videre planlagt prosjektutvikling. 

Meldingen er behandlet slik det her følger:

2.4 : 2017-08-20  
NVE skulle i følge eget brev av 2011.10.14 og etter å ha kvalitetssikret meldingen, sende Meldingen på høring til berørte parter i Norge. Etter anmodning fra NVE ble samme Melding av 20.12.2016 sendt på ny og i prinsipp med endret dato til den 20.08.2017. Meldingen ble etter dette kvalitetssikret og godkjent.  

2.5 : 2017-09-11  
NVE oversendte Meldingen for Lappland kraftverk ved brev av 11.09.2017 til OED, for oversendelse til svenske myndigheter, med anmodning om tilbakemelding fra svenske myndigheter om saken kan tas til behandling i Norge.

2.6 : 2017-09-22  
Søker – Laponia Center AB – sendte søknad/begäran den 22.09.2017 til Mark- och miljödomstolen, Umeå om sitat;  «Begäran om förklaring för etterföljande ansökan om licens för byggande av Lappland kraftverk.», herunder Sveriges förklaring/uttalelse, om at det fra dets side intet er å innvende mot at søknaden opptas til behandling i Norge.

2.7 : 2017-10-10
Olje- og energidepartementet (OED) oversendte meldingen ved brev av 10.10.2017 til Naturvårdsverket i Stockholm med spørsmål om sitat:

• «.. hvilken behandling etter svensk lovgivning som kreves for å foreta regulering av svenske innsjøer med overføring til Norge.»
• «.. hvilke krav til behandling etter svensk lovgivning dette prosjektet utløser.»

2.8 : 2017-12-06
Mark och miljödomstolen (MMD) har etter anmodning fra søker Laponia Center avgitt uttalelse (förklaring) den 06.12.2017 slik, sitat;

• «Mark- och miljödomstolen finner för närvarande inget hinder mot att Laponia Center AB och MuskenSenter AS i Norge ansöker om at få uppföra det aktuella kraftverket.”.
• «MMD anfører at søknad om tillatelse til planlagt virksomhet forutsetter at det opprettes konsekvensutredning, for bedømmelse av planlagt virksomhet og foretagendets virkning i Sverige. For opprettelse av slik utredning – utredningsprogram – skal søker vende seg til länsstyrelsen, eventuelt «tillsynsmyndigheten» og til parter som antas bli særskilt berørt for samråd.»

Søker har ved foreliggende domsavsigelse fått Sveriges uttalelse (förklaring) om at det fra dets side intet er å innvende mot at søknaden opptas til behandling.

2.9 : 2018-06-14
Regeringen i Sverige ved Miljö- och energidepartementet har avgitt “uttalelse” den 14.06.2018 deriblant slik, sitat;

• «Regeringen förklarar att en prövning av ansökan om tilstånd til Lappland kraftverk ska göras i Sverige». Regeringen har vurdert, at det fra dets side intet er å innvende mot at søknaden opptas til behandling.

2.10 : 2018-08-20
Den svenske Regeringen/Miljö-och energidepartementet skriver i sitt brev av 20.08.2018 til Olje- og energidepartementet (OED) ved Tollef Taksdal, sitat: 

• ”Detta innebär att Laponia Center AB får vända sig med sin ansökan till mark- och miljödomstolen vid Umeå tingsrätt.»
• «I Sverige er det verksamhetsutövaren (søker) själv som är ansvarlig för att ta fram en miljökonsekvensbeskrivning innan ansökan lämnas in till prövningsmyndigheten.» 
• «För frågor kring detta och närmare om hur den processen går till rekomanderar jag att Laponia Center AB vänder sig til Länsstyrelsen i Norrbotten län.»

2.11 : 2018-08-27
Olje- og energidepartementet skriver i brev av 27.08.2018 til MuskenSenter, Norges vassdrags- og energidirektorat og Klima – og miljødepartementet slik , sitat: 

• «Den rette instans for behandling av søknaden i Sverige, er Mark- och miljödomstolen ved Umeå tingsrätt.»

2.12 : 018-09-14
MuskenSenter ber i brev av 14.09.2018 til Olje- og energidepartementet/ regjeringen Solberg, sitat:

• “Vi ber regjeringen Solberg om vennligst å prioritere den offentlige saksbehandling av Lappland kraftverk prosjektet, i tråd med bestemmelsene i konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929.”

2.13 : 2018-09-24
Tidligere olje- og energiminister har i brev av 24.09.2018  i forbindelse Lappland kraftverk prosjektet anført/svart slik, sitat:

• «Jeg gjør oppmerksom på at det er NVE som etter vår konsesjonslovgivning, skal ta meldingen fra Musken Senter til behandling.»

2.14 : 2019-06-11
MuskenSenter skriver i brev av 11.06.2019 til Olje- og energidepartementet med anmodning om å:

• Pålegge NVE; om å behandle «Melding for Lappland kraftverk, Fauske kommune», og behandle denne i samsvar med gjeldende lovgivning og bestemmelser.
• Instruere – gi rettledning om hvordan meldingen skal behandles.
• Påse at NVE ikke foretar flere lovbrudd i forbindelse behandlingen av meldingen.
• Vurdere eventuelt ytterligere tiltak.»

Kommentar: Dette er i strid med bestemmelsene i Lov i h.t. konvensjon Norge/Sverige av 11. mai 1029 og svensk emyndigheters anførsler i forbindelse saken. 

Kommentar: under henvisning til konvensjon Norge/Sverige – til NVEs brev:

• NVE kan ikke sende meldingen på høring til regionale myndigheter, berørte samebyer og Naturvårdsverket i Sverige.
• NVE kan ikke anmode anførte svenske parter om å komme med uttalelse til NVE på deres nettside nve@nve.no eller i brev til NVE-Konsesjonsavdelingen. Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO.
• NVE kan ikke ta kontakt med Arjeplog og Jokkmokk kommuner samt Luokta-Màvas og Tuorpon samebyer, for å kartlegge behovet for oversetting av meldingen til svensk og eventuelt samisk.
• NVE kan ikke saksbehandle saken på vegne av Laponia Center AB i Sverige og heller ikke på vegne av svenske myndigheter.

Søkers kommentar: Søker – Laponia Center AB – behandler spørsmål i forbindelse meldingen i Sverige, på sitt språk og i samråd med Länsstyrelsen i Luleå og berørte parter. 

Vassdragslov iht. konvensjon Norge/Sverige» art. 15 fastsetter, sitat:

• «Hvad loven i det riket hvor foretagendet aktes iverksatt, forskriver om søknadens kunngjørelse samt om meddelelser og innhentelse av uttalelser i anledning av søknaden skal ikke gjelde innen det annet rike. Innvånere i dette skal dog på den måte som vedkommende myndighet i samme rike finner hensiktsmessig og gjennom denne myndighets forsorg underrettes om søknaden og dens behandling.»

Prosjektet/ärendet – spørsmål Meldingen – i Sverige skal behandles av søker Laponia Center AB i samråd med Länsstyrelsen og berørte parter i Sverige.

Innbyggere i Sverige underrettes og informeres i denne forbindelse av svenske myndigheter, på den måte svenske myndigheter finner det hensiktsmessig.

NVE skal ikke sende Meldingen på høring til Sverige – se loven. 

NVE kan ikke saksbehandle prosjektet – spørsmål i forbindelse meldingen – på vegne av Laponia Center AB i Sverige og heller ikke på vegne av svenske myndigheter.  

Bestemmelsene i «konvensjon mellom Norge og Sverige 11 mai 1929» er veldig klar – kan ikke misforstås – med hensyn til behandling av «Melding Lappland kraftverk» av 20.12.2016. 

3.0

Lappland kraftverk prosjektet – sentrale forhold og bestemmelser

3.1 Lappland kraftverk 
Kraftverket er basert på å lede vann fra de store svenske “nationalälvarna” Stora Luleälven og Piteälven til kraftstasjon i Sulitjelma, Fauske kommune.
Kraftverk kan utvikles til et av de største vannkraftverk/verdiskapere i Nord-Norge innenfor fornybar energi.

3.2 Kraftutbyggingen er samfunns- og bedriftsøkonomisk meget lønnsom, blir;  

• Størst i Nord-Norge og 4/5 største i Norge, eller tilsvarende kraftforbruket i kommunene Bergen og Bodø til sammen eller ca. 4 gr. Alta-kraftverk.
• Et prosjekt med spesielt lav utbyggingskostnad, til under 40 % av kostnaden til ordinær ny tilsvarende kraftutbygging i Norge. 

3.3  Prosjekteiere – virksomhetsutøver – til Lappland kraftverk  
Lappland Kraft AS (Lappland kraftverk) eies av Laponia Center AB, Jokkmokk, Sverige som er majoritetseier i Lappland Kraft AS med 66 prosent eierandel, og MuskenSenter AS, Musken som er minoritetseier med 34 prosent eierandel. 
Kraftverket eies med hundre prosent til sammen av Laponia Center AB, MuskenSenter AS – lokale lulesamiske private eiere og lulesamiske næringsdrivende.

3.4  Samene (aktuelle) har «rådighet» över mark och vatn i de aktuelle områdene   
Samene som eier Lappland kraftverk har «rådighet» över mark och vatn – innom det område der virksomheten skal drives – og rettighet til å anvende vann fra de de aktuelle svenske «nationalälverna» til kraftformål, for utvikling av det lokale næringslivet.

3.5 For å få drive vannvirksomhet – Lappland kraftverk – basert på overledning av vann fra svenske “nationalälvarna”, gjelder deriblant følgende:  

• Virksomhetsutøveren (eier av kraftverket) skal ha “rådighet” over vannet innom de område i Sverige; der virksomheten skal drives, dvs. det vannet i Sverige der regulering/overledning av vann foretas.
• Overledning av vann fra de svenske “nationalälvarna” til bygging av kraftverk må være et ledd i virksomhetsutøverens egen «utvecklingen av det lokala näringslivet».
• “Rådighet” over vannet i det aktuelle området “tillkommer den samiska befolkningen och grundas på urminnens hävd”.
• Virksomhetsutøver må være eier av kraftverket – for å få drive aktuell vannvirksomhet, lede vann fra de svenske “nationalälvarna” til kraftverket.

3.6 Kraftutbyggingen må være et ledd i de aktuelle samenes egen utveckling av det lokala näringslivet.

3.7 Lappland Kraft – og selskapets eiere som er samer – vil få betydelig evne til å investere i nye prosjekter/grønn skifte.

3.8 Rettighet (rådighet) til norsk vannfallet – norsk bestemmelse
“For å utnytte vann til produksjon av elektrisitet må utbygger ha rettigheter til vannfallet”.

• Denne rettighet – for norsk vannfall – forvaltes gjennom “offentlig eierskap” – vannfallsrettighetsloven § 5 – på statlig, fylkeskommunal, kommunalt nivå og offentlige selskap. St.25 (2015-2016).

3.9 Rådighet (rettighet) til svensk vannfallet – svensk bestemmelse
For å utnytte vann – fra de svenske “nationalälvarna” – til produksjon av elektrisitet må virksomhetsutøveren/utbygger ha “rådighet” til (vannfallet), dvs. over vannet innom det område i Sverige der virksomheten/overledning av vann skal drives. Se svensk lovgivning.

• Denne “rådighet” – for svensk vannfall – forvaltes av samer (basert på urminnens hävd) i det aktuelle område i Sverige der virksomheten skal drives. Se svensk og internasjonal lovgivning.

3.10 Vannfallsrettighetsloven § 5 – konsolideringsmodellen – strider mot EØS-avtalen

• Vannfallsrettighetsloven § 5 – «offentlig eierskap» – strider mot EØS-avtalens grunnleggende rettigheter, for fri etablering og frie kapitalbevegelser.
• Konsolideringsmodellen diskriminerer de aktuelle lulesamenes (norske og svenske) «rådighet» (rettigheter) til land og vann ogg kapital som er opparbeidet gjennom århundre (urminnens hävd).
• Konsolideringsmodellen har vært og er en restriksjon på de aktuelle lulesamenes (svenske/norske) grenseoverskridende rett til fri etablering og fri kapitalbevegelse med sine vannkraftressurser i Norge, for etablering av nye vannkraftprosjekter.
• Konsolideringsmodellen er en av grunnene til at det er svært krevende – for svenske lulesamer – å realisere nye prosjekter for vannkraftutvikling i de samiske landsdelene i Norge/Sverige.

3.11 Manglende fri etablering/kapitalbevegelse – på grunn av konsolideringsmodellen
Den lange saksbehandlings prosessen av “Melding Lappland kraftverk” av 20.12.2016 i Norge – er også en restriksjon på fri etablering og hindrer fri kapitalbevegelse for prosjektutvikling.

3.12 Konsolideringsmodellen hindrer svenske/norske lulesamer i utvikling av nye vannkraft prosjekter
Konsolideringsmodellen hindrer de aktuelle svenske og norske lulesamer med hensyn til utvikling av sitt eget næringsliv, sitt kulturelle og sosiale forhold, og sitt samfunnsliv.

3.13 Konsekvensutredning av virkninger av Lappland kraftverk prosjektet i Sverige
Det må foretas en svensk konsekvensutredning av virkninger av Lappland kraftverk prosjektet i Sverige, koordinert og utført av virksomhetsutøver/ Laponia Center AB, i samråd med Länsstyrelsen, tilsynsmyndigheten og berørte parter i Sverige.

4.0

Målsetning med bygging av Lappland kraftverk

Målsetningen med Lappland kraftverk prosjektet er å nyttiggjøre de svenske vannressursene/kapitalressursene i grenseområdene i Nord-Norge og Nord-Sverige i et samarbeide om miljø- og naturvennlig kraftproduksjon, for å utvikle et fremtidsrettet og rikt samisk, svensk og norsk nærings- og samfunnsliv og kultur i Nordland og Norrlands inland. 

Det er et overordnet mål å få bygget Lappland kraftverk og videreutvikle virksomheten slik det fremgår av foreliggende prosjektmateriale, herunder «Prosjektbeskrivelse Lappland kraftverk i Sulitjelma, Fauske kommune» av 25.03.2019.   

Utkast til «Melding med forslag til utredningsprogram» av 03.05.2011 for Lappland kraftverk
Søker (Laponia Center AB og MuskenSenter AS) utarbeidet (i egen regi) utkast til melding for Lappland kraftverk «Melding med forslag til utredningsprogram» datert 03.05.2011 og sendt til NVE for vurdering. 

Beslutning om å utvikle Musken kraftverk prosjektet
NVE vurderte – i brev av 10.10.2011 – utkast til melding og besluttet «at meldingen skal sendes til OED som deretter sendes videre til svenske myndigheter for godkjennelse»,

Søker besluttet – på bakgrunn av NVEs vurdering/beslutning – å utvikle Musken kraftverk prosjektet for å skaffe kapital til videre arbeid med meldingen, prosjektutvikling, konsekvensutredning og søknad om konsesjon til bygging av Lappland kraftverk, i samsvar med bestemmelsene i «Norsk-svensk vassdragsrettskonvensjon» av 11. mai 1929.  

Etableringene skulle gjennomføres slik:  

• Etablering av Musken kraftverk – som et ledd i tilførsel av svensk kapital fra svenske forretningspartnere og svenske lulesamenes vannkraftressurser/kapital – til prosjektutvikling av Lappland kraftverk.
• Etablering av Lappland kraftverk – som et ledd i utvikling av nærings- og samfunnsliv og kultur i Norrlands inland og Nordland.
• Etablering av flere fornybarprosjekter innen ny vannkraftutbygging i Lappland/Sameland.

Etablering av øvrig planlagte prosjekt/tiltak, herunder i samsvar med «Prosjektbeskrivelse Lappland kraftverk i Sulitjelma, Fauske kommune» 25.03.2019.

4.1 Etablering – virkemiddel for å oppnå målsetningen

Musken kraftverk – Musken Kraft AS:  
Musken kraftverk ble etablert – av MuskenSenter AS i samråd med Laponia Center AB – som et ledd i å tilføre svensk kapital til prosjektutvikling av Lappland kraftverk, ved bygging av Musken kraftverk.

Etablering av Musken kraftverk er basert på norske vannkraftressurser og fallrett, i samsvar med norsk, og internasjonal lovgivning, herunder basert på fri etablering for svenske forretningspartnere og fri kapitalbevegelse for svensk kapital. 

• Miljøverndepartementet har gitt unntak fra Samlet plan for Musken kraftverk, den 15.10.2012.
• Det ble utarbeidet «Melding med forslag til utredningsprogram» for Musken kraftverk, datert 16. april 2013 av Multiconsult Oslo.og sendt til NVE.
• NVE sendte meldingen på høring i mai 2013, til berørte kommuner og parter.
• NVE avholdte informasjonsmøte i forbindelse meldingen med berørt kommune og berørte parter i juni 2013 i Musken, herunder med sikte på godkjenning av utredningsprogram for konsekvensutredning av Musken kraftverk.
• Videre prosjektarbeider i forbindelse søkerprosessen for Musken kraftverk ble stoppen av NVE, ved brev av 23 oktober 2013 på grunn av at prosjekteier ikke «oppfylte kravene om offentlig eierskap i industrikonsesjonsloven».
• Det ble fra november 2013 til 2016 søkt om kapital til prosjektutvikling av Lappland kraftverk gjennom offentlige virkemiddelmiddel ordninger og flere departementer, uten å lykkes.

4.2 Lappland kraftverk – Lappland Kraft AS:  
LaponiaCenter og MuskenSenter har etablert Lappland Kraft AS for deriblant finansiering av prosjektutvikling, bygging og drift av Lappland kraftverk med kraftstasjon i Sulitjelma, Fauske kommune.  

Lappland kraftverk prosjektet er basert på; svensk vannfall fra vassdrag ved riksgrensen og dels fra vassdrag i Sverige, svensk vannkraft- og kapitalressurser.

Videre er prosjektet i samsvar med bestemmelsene i «Norsk-svensk vassdragsrettskonvensjon» av 11. mai 1929, norsk, svensk og internasjonal lovgivning. 

Lappland kraftverk – slik det er planlagt – får utslipp av det svenske vannet, fra riksgrensen og Sverige (via Lappland kraftstasjon), direkte til havet i Saltdalsfjorden. 

Etableringen av prosjektet er videre basert på fri etablering for svenske forretningspartnere og fri kapitalbevegelse for svensk kapital (også svenske lulesamenes kapital). 

Lappland kraftverk prosjektet er behandlet deriblant slik det her følger:

• Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 09.05.2011 gitt Lappland kraftverk planene fritak fra en videre Samlet plan behandling,
• Søker ved Multiconsult har utarbeidet «Melding Lappland kraftverk, Fauske kommune» datert 20.12.2016/20.08.2017 og sendt samme dato til NVE.
• NVE har sendt meldingen den 11.09.2017 til Olje- og energidepartementet (OED) for avklaring med svenske myndigheter. OED sendte meldingen videre den 10.10.2017 til Naturvårdsverket i Stockholm, for deriblant kommentarer til; forslaget til utredningsprogram, hvilke svenske krav til behandling prosjektet utløser og hvilken behandling som kreves for regulering av svenske vassdrag til Norge.
• Meldingen behandles ikke i samsvar med bestemmelsene i norsk forvaltningslov, «Norsk-svensk vassdragsrettskonvensjon» av 11. mai 1929, herunder art. 14 og 15.
• Det er i konvensjonen og i konvensjonens art. 14 og 15 fastsatt hvordan utredningsprogrammet for konsekvensutredning i Sverige skal behandles, hvilke svenske krav til behandling prosjektet utløser og hvilken behandling som kreves for regulering av svenske vassdrag til Norge.
• Meldingen er ikke ferdigbehandlet av NVE og OED, i følge brev fra Sivilombudsmannen under saken.

Det er et mål at Lappland kraftverk prosjektet skal lede til et samarbeide mellom prosjekteiere og eksisterende norske vannkraftverk (kraftselskap), om å nyttiggjøre (regulere/overføre) svenske vann- og kapitalressurser, basert på «rådighet» til land og vann og fri overføring av svensk kapital/vannressurser til eksisterende norske kraftverk. 

4.3  Norske myndigheter bryter EØS-avtalens grunnleggende rettighet til fri etablering og fri flyt av kapital til prosjektutvikling og etablering av Lappland kraftverk prosjektet. 
Industrikonsesjonsloven – den såkalte konsolideringsmodellen som innebærer at konsesjoner til å eie vannfall som skal utnyttes til kraftproduksjon av en viss størrelse, kun kan gis til offentlige eiere – er i strid med EØS-avtalens grunnleggende rettigheter om fri etablering og fri kapitalbevegelse.

Bestemmelse i Industrikonsesjonsloven, om at erverv av vannfall av en viss størrelse gis kun til offentlige eiere (kravet om «offentlig eierskap») har medført betydelige hindringer, skader og påført kostnader for utvikling av Lappland kraftverk prosjektet.

Norske myndigheters behandling av Lappland kraftverk prosjektet viser at anført bestemmelse i Industrikonsesjonsloven har fratatt de utenlandske eiere av Lappland kraftverk prosjektet, EØS-avtalens grunnleggende rettighet til fri etablering og fri flyt av kapital til prosjektutvikling og etablering av Lappland kraftverk prosjektet. 

4.4 Musken kraftverk: NVE har stoppet videre prosjektutvikling og etablering av Musken kraftverk ved at prosjekteier ikke «oppfylte kravene om offentlig eierskap i industrikonsesjonsloven».
NVE har (så langt) hindret og stoppet etablering av Musken kraftverk, og planlagt tilførsel av utenlandsk kapital til prosjektutvikling av Lappland kraftverk, ved å stoppe videre prosjektutvikling og etablering av Musken kraftverk.

NVE har (så langt) stoppet planlagt tilførsel av utenlandsk kapital til prosjektutvikling av Musken kraftverk og Lappland kraftverk, ved å stoppe videre prosjektutvikling og etablering av Musken kraftverk.

Bestemmelsen i Industrikonsesjonsloven – kravet om «offentlig eierskap» – har så langt hindret;

• Etablering av Musken kraftverk og Lappland kraftverk.
• Tilførsel av utenlandsk kapital til prosjektutvikling av Musken kraftverk og Lappland kraftverk.

4.5 Lappland kraftverk:  
NVE har i praksis stoppet saksbehandlingen av «Melding Lappland kraftverk» av 20.12.2016/20.08.2017 og hindrer dermed søkers etablering av Lappland kraftverk prosjektet i Norge og tilførsel av utenlandsk kapital og utenlandske vannkraftressurser (lulesamenes kapital) til Norge. 

Norske myndigheter har tidligere anført at overledning/overføring av svenske vannkraftressurser til et norsk vassdrag eller norsk kraftverk vil lede til at bestemmelsen om «offentlig eierskap» i industrikonsesjonsloven» (erverv av fallrett) vil bli gjort gjeldende. Dette medfører at 2/3 del av de svenske vannkraftressursene må i så fall overlates vederlagsfritt til det aktuelle offentlige norske vannkraft selskap

Prosjekteier (Laponia Center AB i Sverige) er påført betydelige kostnader i forbindelse Lappland kraftverk prosjektet, ved at det svenske vannet fra riksgrensen (som kraftverket er basert) må bygges med utslipp til havet.

Kravet om «offentlig eierskap» i industrikonsesjonsloven hindrer Laponia Center AB (den utenlandske prosjekteier) i å inngå samarbeid med norsk kraftselskap om utbygging av eksisterende kraftverk i Norge, basert på svensk kapital, herunder overledning/overføring av svenske vannkraftressurser til Norge.  

Bestemmelsen i Industrikonsesjonsloven – kravet om «offentlig eierskap» – har så langt hindret;

• Tilførsel av utenlandsk kapital til prosjektutvikling av Lappland kraftverk.
• Vannkraftutvikling i regi av Lappland kraftverk prosjektet.

Bestemmelsen i Industrikonsesjonsloven – kravet om «offentlig eierskap» – vil i all fremtid hindre;

• Vannkraftutvikling i regi av Lappland kraftverk både i Norge og Sverige.
• Tilførsel av utenlandsk kapital til prosjektutvikling av nye vannkraftprosjekter i regi av Lappland kraftverk.

5.0

Lovverk og virkemidler på energiområdet – for vannkraftutbygging, regulering og overledning av svenske vannkraftressurser i Lappland/Sameland

5.1 De rettslige norske utgangspunkter er basert på:

• Sentrale norske rettskilder som Grunnloven § 108 – Sameparagrafen.
• Norske folkerettslige forpliktelser for urbefolkningens rettigheter, herunder EØS-avtalen.
• Gjeldende norsk vassdragslovgivning for Lappland kraftverk prosjektet – forvaltningsloven.
• «Konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten» 11 mai 1929 (Norsk-svensk vassdragsrettskonvensjon) Ikrafttredelse 12.06.1931.
• «Lov i henhold til konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11 mai 1929» (Vassdragslov i h.t. konvensjon Norge/Sverige) – forvaltningsloven. Ikrafttredelse 05.01.1932. 
• FN-erklæring (folkerettslige forpliktelser) om urfolks rettigheter:
  Artikkel 26, samenes rett til landområder, territorier og ressurser de tradisjonelt har eid eller befolket, eller som de på annen måte har brukt eller
  Artikkel 27, Samenes rett til å utøve sin kultur, og om nødvendig å sikre tilgangen til landområder, territorier og ressurser de tradisjonelt har eid eller brukt.
• ILO-konvensjon 169 – deriblant:
  I følge art. 8.1 skal ved anvendelse av nasjonal lovgivning tas tilstrekkelig hensyn til samenes skikker, sedvanerett – basert på urminnens hävd.
• EØS-avtalen – gir rett til fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital innen EØS-området:
  • De begrensningen norske myndigheter har innført i vannfallsrettighetsloven § 5 – offentlig eierskap basert på «to tredjedeler av kapitalen og stemmene» – diskriminerer samenes rettigheter til land og vann som er opparbeidet gjennom århundre (urminnens hävd), og er i strider med EØS-avtalens grunnleggende rettigheter.
  • EØS-avtalen art. 125, fastsetter, sitat: «Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten.»

• Sveriges Högsta Domstolens dom i sak T853-18 – samenes særlige rettigheter:
  • Sveriges Högsta Domstol bekrefter samenes “råderett” – basert på urminnens hävd – rettighet til naturressurser, land, vann og territorier innom de områder de tradisjonelt har eid/brukt, herunder de aktuelle områder der virksomheten skal drives. Domstolen legger til grunn samenes rett til å opprettholde sin kultur og om nødvendig sikre tilgang til mark/landområder som de tradisjonelt har brukt.

5.2 «Konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten» 11 mai 1929 (Norsk-svensk vassdragsrettskonvensjon) eller «Konventionen mellan Sverige och Norge angående vissa frågor rörande vattenrätten» 11 maj 1929 (Svensk-norsk vattenrättskonventionen)

Konvensjon ble ratifisert for Norges vedkommende (ikrafttredelse) 12. juni 1931. Konvensjon – er internasjonal – og kan ikke endres av berørte stater. 

Denne konvensjon omfatter anlegg, arbeide eller annen foranstaltning – foretagende – i vassdrag innen det ene rike av den beskaffenhet at derved voldes merkbare forandringer i vassdrag innen det annet rike … .

Samtykke fra det annet rike. Art. 12

«1. Tillatelse til et foretagende kan ikke meddeles av det ene riket uten at det annet rike har gitt sitt samtykke hvis foretagendet kan antas å medføre ulempe av nogen betydning innen dette rike for et vassdrags benyttelse til ferdsel eller fløtning eller å forårsake hinder for fiskens gang til skade for fisket innom sistnevnte rike eller hvis foretagendet kan antas der å fremkalle betydelige forstyrrelser i vannforholdene innenfor et større område». 

Behandlingsmåten – Innsendelse av søknad. Art. 14

«1. Søknad om tillatelse til et foretagende innsendes til vedkommende myndighet i det rike hvor foretagendet aktes iverksatt. Hvis det vannfall eller den faste eiendom eller den ferdsels- eller den fløtningsinteresse for hvis regning foretagendet aktes iverksatt hører hjemme i det annet rike skal søknaden være fulgt av dette rikets uttalelse om at der fra dets side intet er innvende mot at søknaden optas til behandling».

«2. Søknaden skal være fulgt av de tegninger og beskrivelser samt inneholde de opplysninger som er nødvendige for bedømmelse av foretagendets virkning innenfor begge riker.

«3. Når søknaden er innkommet til den myndighet i det rike hvor foretagendet aktes iverksatt skal et eksemplar av søknaden med bilag sendes til det annet rike.

Søkers kommentar: Det må skilles mellom svensk «samtykke» til at det blir gitt konsesjon basert på søknaden, under art. 12 og «uttalelse» om at Sverige ikke har noen innvendinger mot at søknaden tas til behandling, under art. 14. 

«Uttalelse» som anført under pkt. 1 skal vedlegges søknaden om konsesjon og vedrører ikke meldingen.

«Foretagendets virkning innenfor begge riker» fremkommer av konsekvens-utredning, som iverksettes/gjennomføres av MuskenSenter AS for foretagendets virkning i Norge og Laponia Center AB for foretagendets virkning i Sverige.

Først når søknaden om konsesjon er innkommet til NVE, sendes et eksemplar av søknaden til behørig myndighet i Sverige (Mark- och miljödomstolen).

Underretning. Art. 15
«Hvad loven i det riket hvor foretagendet aktes iverksatt, foreskriver om søknadens kunngjørelse samt om meddelelser og innhentelse av uttalelser i anledning av søknaden skal ikke gjelde innen det annet rike. Innvånere i dette skal dog på den måte som vedkommende myndighet i samme rike finner hensiktssvarende og gjennom denne myndighets forsorg underrettes om søknaden og dens behandling. I den hensikt skal de nødvendige opplysninger herom tilstilles denne myndighet av vedkommende myndighet i førstnevnte rike.»

Søkers kommentar: Loven fastsetter, at hva loven i Norge foreskriver om søknadens kunngjørelse dvs. «Melding Lappland kraftverk», skal ikke gjelde for Sverige.

Orientering og høring av «Melding Lappland kraftverk» kunngjørelse, meddelelser og innhenting av uttalelser – i Sverige – i anledning av søknaden, skal ikke foretas av NVE.

Olje- og energidepartementet skal heller ikke innhente uttalelser i Sverige, i anledning av søknaden.  

Svenske myndigheter skal selv – på den måte svenske myndigheter finner hensiktsmessig og gjennom denne forsorg – underrette om søknaden og søknadens behandling i Sverige.  

For anført formål skal norske myndigheter gjøre nødvendige opplysninger om prosjektet tilgjengelig for svenske myndigheter.

Søkers kommentar: Både norske og svenske myndigheter kan innhente opplysninger som er nødvendig, for behandling av «foretagendets virkninger»/ konsekvensutredning innom sitt eget rike.

5.3 «Lov i henhold til konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11 mai 1929» (Vassdragslov i h.t. konvensjon Norge/Sverige)

Denne lov tredde i kraft (ikraftredelse) den 05.01.1932 – etter at Norsk-svensk vassdragsrettskonvensjon tredde i kraft den 12. juni 1931. Loven er senere endret og sist den 01.01.2018.

Vassdragslov i h.t. konvensjon Norge/Sverige, er gjeldende for Lappland kraftverk prosjektet.

Denne lov omfatter i den utstrekning som de etterfølgende bestemmelser fastsetter anlegg, arbeide eller annen foranstaltning – foretagende – i vassdrag i Norge eller Sverige.

Om foretagender som iverksettes i Norge – må ha Sveriges «samtykke»

Bestemmelsen i § 6 fastsetter, sitat; « Tillatelse til et foretagende kan ikke meddeles uten at Sverige overensstemmende med art. 12 i konvensjon mellom Norge og Sverige av 11 mai 1929 har gitt sitt samtykke, hvis foretagendet kan antas å medføre ulempe av nogen betydning innen Sverige for et vassdrags benyttelse til ferdsel eller fløtning eller forårsake hinder for fiskens gang til skade for fisket innen Sverige, eller hvis foretagendet kan antas der å fremkalle betydelige forstyrrelser i vannforholdene innenfor et større område».

Bestemmelsen i § 7 fastsetter – deriblant; Hvis det vannfall … hører hjemme i Sverige, skal søknaden være fulgt av uttalelse fra vedkommende svensk myndighet; «om at der fra svensk side intet er å innvende mot at søknaden optas til behandling».

5.4 Foretagendet med hensyn til Sveriges «samtykke» kommer under gjeldende svenske bestemmelser om vassdragslovgivning. Miljöbalk (1998:808) – 4. kap. Särskilda bestämmelser för hushålling med mark och vatten för vissa områden i landet – svensk

1 § fastsetter, sitat: «De områden som anges i 2-8 §§ är med hänsyn till de natur- och kulturvärden som fins i områdena, i sin helhet av riksintresse. Exploateringsföretag och andra ingrep i miljön får komma til stånd endast om

1. det inte möter något hinder enligast 2-8 §§ och
2. det kan ske på ett sett som inte påtagligt skadar områdenas natur- och kulturvärden.»

”Bestämmelserna i första stycket 2 och i 2-6 §§ utgör inte hinder för utvecklingen av befintliga tätorter eller av det lokala näringslivet eller för utförandet  av anläggningar som behövs för totalförsvaret».

6 § fastsetter, sitat: «Vattenkraftverk samt vattenreglering eller vattenöverledning för kraftändamål får inte utföras i nationalälvarna Torneälven, Kalixälven, Piteälven och Vindelälven med tillhörande vattenområden, källflöden och biflöden samt följande vattenområden med tillhörande käll- och biflöden: —

I Luleälven, Stora Luleälven uppströms Akkajaure, Lilla Luleälven uppströms Skalka och Tjaktajaure samt Pärlälven.»

Kommentar til bestemmelsen

• Laponia Center AB og MuskenSenter AS er en stedlig lulesamisk fellesskaps ordning for å utvikle det lokale samiske næringslivet, den samiske kulturen (det materielle kulturgrunnlaget) og eksisterende tettsteder.
• Partene kommer med sin virksomhet under bestemmelsene i Miljöbalken 4 kap. 1 §, første og andre ledd, og rammes derfor ikke av bestemmelsen i 6 §.
• Same «områdernas natur- och kulturvärden» styrkes av foreliggende plan om bygging av Lappland kraftverk.
• Prosjektet eies av bare samer fra det aktuelle lokale prosjektområdet, og er etablert for å skape grunnlag for å styrke og utvikle samenes natur- og kulturverdi i samme prosjektområdet, ved utvikling av samisk næringsliv/ samfunnsliv, det materielle kulturgrunnlaget.

5.5  Lag (1989:812) med särskilda bestämmelser om vattenverksamhet – svensk
1 kap. Inledende bestämmelser
1 § fastsetter, sitat: «1 § Denna lag er tillämplig på vattenverksamhet och vattenanläggningar. Bestämmelser om vattenverksamhet och vattenanläggningar finns också i miljöbalken.»

2 kap. Rådighet över vatten m.m.
1 § fastsetter, sitat: «För att få bedriva vattenverksamhet skall verksamhetsutövaren ha rådighet över vattnet inom det område där verksamheten skall bedrivas.»

Kommentar: For å få drive vannkraft produksjon i Norge – basert på vann fra de aktuelle svenske «nationalälverna» – skal eier av vannkraftproduksjon/kraftverket i Norge, ha «rådighet» over vannet i de aktuelle svenske «nationalälverna».

5.6 «Rådighet över vatnet» fremkommer av deriblant «Rennäringslag (1971:437).
1 § fastsetter, sitat: «Den som er av samisk härkomst (same) får enligt bestämmelserna i denna lag använda mark och vatten till underhåll för sig och sina renar.
Rätten enligt första stycken (renskötselrätten) tillkommer den samiska befolkningen och grundas på urminnens hävd.»

Kommentar:

• Samene – stedlige lulesamer – har rådighet til de aktuelle vassdrag (vatten) som inngår i Lappland kraftverk prosjektet.
• ”Rådighet” til land og vann tillkommer den samiska befolkningen – till underhåll – och grundas på urminnens hävd.»

5.7 Sveriges Högsta Domstolens dom i sak T853-18 – samenes særlige rettigheter

• Sveriges Högsta Domstol bekrefter samenes rettigheter til naturressurser, herunder til land og vann innom de aktuelle område der virksomheten skal drives, basert på “urminnens hävd”.
• Samene har gjennom “urminnens hävd”, herunder folkerettslige rettigheter ervervet eiendomsretten – “råderett” – til deriblant vannrettigheter, vannfall og dermed bruken av vannressurser.

5.8 Lappekodisillen Lov-1751-10-02
Sveriges Högsta Domstol bekrefter samenes rettigheter til naturressurser, herunder til land og vann innom de aktuelle område der virksomheten skal drives, basert på “urminnens hävd”.

• Samene har gjennom “urminnens hävd”, herunder folkerettslige rettigheter ervervet eiendomsretten – “råderett” – til deriblant vannrettigheter, vannfall og dermed bruken av vannressurser.