Samisk rådighet og rettigheter i Norge og Sverige
Samer i landsdelene i Norge og Sverige er ett folk/urbefolkning med urbefolknings rettigheter i Norge som i Sverige, basert på folkeretten/internasjonal lovgivning.
Grunnloven §108, Sameparagrafen
«Det påhviler statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
FN-erklæring
Artikkel 26
Samenes rett til landområder, territorier og ressurser de tradisjonelt har eid eller befolket, eller som de på annen måte har brukt eller ervervet.
Sveriges Högsta Domstolens dom i sak T853-18
Sveriges Högsta Domstol bekrefter samenes«råderett» – basert på urminnens hävd
ILO Konvensjon 169
Artikkel 8.1
Nasjonal lovgivning skal ta tilstrekkelig hensyn til samenes skikker, sedvanerett – basert på urminnens hävd
Likestilling av foretak i Norge og Sverige
MuskenSenter arbeider for at selskap der samer er eiere må bli sidestilt med det offentlige; staten, fylkeskommunene, kommunene og offentlige selskap, i spørsmålet om «offentlig eierskap» i Vannfallrettighetsloven § 5.
Lappland kraftverk-prosjektet har demonstrert hvordan samer blir diskriminert ved å ikke kunne utnytte sine egne ressurser, som de har gjennom norske, svenske og internasjonale lover og konvensjoner har fått fastsatt sin rådighet over, gang på gang.
Vassdragslov i h.t. konvensjon Norge/Sverige
§ 6. Den norske regjering må be Sverige om «samtykke» til konsesjon før denne meddeles søker.
Miljöbalken
«Rådighet» over vannet i det aktuelle området “tillkommer den samiska befolkningen och grundas på urminnens hävd».
Vassdragslov i h.t. konvensjon Norge/Sverige
Artikkel 12
Foretagender som iverksettes i Norge –må ha Sveriges «samtykke»
EØS-avtalen
Artikkel 125
«Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten.»
Tross aktuelt lovverk bekrefter samenes rettigheter blir de foreløbig ikke etterfulgt eller respektert av NVE. Dette resulterer i at Lappland kraftverk-prosjektet har en høy politisk risiko –ved sakbehandlingen.
De store svenske vannkraftressursene som tidligere ikke kunne utnyttes, kan nå utnyttes av de aktuelle samene – som har “rådighet” til aktuell land og vann og rettighet til å bygge ut de svenske “nationalälvarna”.
Lovverk og virkemidler på energiområdet – for vannkraftutbygging, regulering og overledning av svenske vannkraftressurser i Lappland/Sameland
De rettslige norske utgangspunkter er basert på;
Grunnloven §108 – Sameparagrafen
«Det påhviler statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
Kommentar:
Grunnloven §108/Sameparagrafen og ILO-konvensjon artikkel 7 har som formål å sikre at «den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv» og utøve kontroll med sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.
ILO-konvensjon 169
Artikkel 7
«1. Vedkommende folk skal ha rett til å vedta sine egne prioriteringer for utviklingsprosessen … og til så langt som mulig å utøve kontroll med sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. I tillegg skal de delta i utforming, gjennomføring og evaluering av nasjonale og regionale utviklingsplaner og programmer som kan få direkte betydning for dem.»
«2. Forbedring av levekår, arbeidsforhold … skal prioriteres i planer for den allmenne økonomiske utvikling av de områder der de bor. Spesielle utviklingsprosjekter for disse områdene skal også legges opp slik at de fremmer slike forbedringer.»
Artikkel 8.1
«1. Ved anvendelse av nasjonale lover og forskrifter overfor vedkommende folk, skal det tas tilbørlig hensyn til deres sedvaner eller sedvanerett.»
Kommentar:
Artikkel 7 har som formål å sikre at «den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv» og utøve kontroll med sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.
Deriblant i følge art. 8.1 skal ved anvendelse av nasjonal lovgivning tas tilstrekkelig hensyn til samenes skikker, sedvanerett – basert på urminnens hävd.
EØS-avtalen
EØS-avtalens grunnleggende rettigheter gir rett til fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital innen EØS-området.
Artikkel 125, fastsetter, sitat: «Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten.»
Kommentar:
Norske folkerettslige forpliktelser for urbefolkningens rettigheter.
Artikkel 125, gir rett til fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital innen EØS-området
De begrensningen norske myndigheter har innført i vannfallsrettighetsloven § 5 – offentlig eierskap basert på «to tredjedeler av kapitalen og stemmene» – diskriminerer samenes rettigheter til land og vann som er opparbeidet gjennom århundre (urminnens hävd), og strider mot EØS-avtalens grunnleggende rettigheter.
Samenes grunnlag for samarbeid om kapitalressursene
De aktuelle svenske lulesamer er helt avhengig av – i et samarbeide med de aktuelle norske lulesamer – at norske myndigheter forholder seg til, eller respekterer EØS-avtalen bestemmelser med hensyn til;
Fri overføring av kapital herunder fri anvendelse av de aktuelle (utenlandske) svenske lulesamenes vannressurser, kapitalressurser/ kapital i Norge.
Fri etablering med sine vannkraftressurser (kapitalressurser), herunder de aktuelle svenske lulesamers rettigheter som er opparbeidet gjennom flere hundre år (urminnes hävd).
Unntak av restriksjoner at det ikke blir pålagt restriksjoner og vilkår som hindrer, begrenser, eller reduserer verdien av foretagendet, herunder etableringen.
Vannfallrettighetsloven, Forvaltningsloven
§ 5 Krav til offentlig eierskap
«Foretak som er organisert etter lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak og norske kommuner og fylkeskommuner kan få konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall på de nærmere vilkår Kongen fastsetter. Konsesjon kan også gis til et bestemt selskap, foretak eller lag eller en bestemt sammenslutning som direkte eller indirekte er eid av et statsforetak eller en av eller flere kommuner eller fylkeskommuner på en slik måte at statsforetaket, kommunen eller fylkeskommunen alene eller sammen direkte eller indirekte innehar minst to tredeler av kapitalen og stemmene, og organiseringen er slik at det åpenbart foreligger reelt offentlig eierskap.»
Kommentar:
Den samiske befolkningen har rådighet over vann og land i prosjektområdet.
Krav om offentlig eierskap strider mot EØS-avtalens grunnleggende rettigheter, for fri etablering og frie kapitalbevegelser.
I følge Miljöbalken er det bare samene som kan utnytte disse ressursene og det er ingen mulighet for offentlig eierskap av Lappland kraftverk. I følge § 5 får ikke samene, de eneste som kan, utnytte sine rettsmessige naturressursser for næringsvirksomhet.
Konsolideringsmodellen diskriminerer de aktuelle samenes (norske og svenske) «rådighet» (rettigheter) til land og vann som er opparbeidet gjennom århundre (urminnens hävd).
Har vært og er en restriksjon på de aktuelle lulesamenes (svenske/norske) grenseoverskridende rett til fri etablering og fri kapitalbevegelse med sine vannkraftressurser i Norge, for etablering av nye vannkraftprosjekter.
Krevende å realisere nye prosjekter det er svært krevende for svenske samer å realisere nye prosjekter for vannkraftutvikling i de samiske landsdelene i Norge/Sverige.
Lov i henhold til konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11. mai 1929.
§ 6
«1. Tillatelse til et foretagende kan ikke meddeles uten at Sverige overensstemmende med art. 12 i konvensjonen mellem Norge og Sverige av 11 mai 1929 har gitt sitt samtykke, hvis foretagendet kan antas å medføre ulempe av nogen betydning innen Sverige for et vassdrags benyttelse til ferdsel eller fløtning eller å forårsake hinder for fiskens gang til skade for fisket innen Sverige, eller hvis foretagendet kan antas der å fremkalle betydelige forstyrrelser i vannforholdene innenfor et større område.»
§ 7
«2.Hvis det vannfall … hører hjemme i Sverige, skal søknaden være fulgt av uttalelse fra vedkommende svensk myndighet; «om at der fra svensk side intet er å innvende mot at søknaden optas til behandling.»
Kommentar:
Felles norsk – svensk lovgivning gjeldende for Lappland kraftverk prosjektet.
Foretagender som iverksettes i Norge – må ha Sveriges «samtykke»
Denne lov omfatter i den utstrekning som de etterfølgende bestemmelser fastsetter anlegg, arbeide eller annen foranstaltning – foretagende – i vassdrag i Norge eller Sverige.
§ 6: Den norske regjering må be Sverige om «samtykke» til konsesjon før denne meddeles søker.
Samtykke fra det annet rike
Artikkel 12
«1. Tillatelse til et foretagende kan ikke meddeles av det ene riket uten at det annet rike har gitt sitt samtykke hvis foretagendet kan antas å medføre ulempe av nogen betydning innen dette rike for et vassdrags benyttelse til ferdsel eller fløtning eller å forårsake hinder for fiskens gang til skade for fisket innom sistnevnte rike eller hvis foretagendet kan antas der å fremkalle betydelige forstyrrelser i vannforholdene innenfor et større område».
Kommentar:
Foretagender som iverksettes i Norge – må ha Sveriges «samtykke»
Samtykke fra det annet rike
Artikkel 14
«1. Søknad om tillatelse til et foretagende innsendes til vedkommende myndighet i det rike hvor foretagendet aktes iverksatt. Hvis det vannfall eller den faste eiendom eller den ferdsels- eller den fløtningsinteresse for hvis regning foretagendet aktes iverksatt hører hjemme i det annet rike skal søknaden være fulgt av dette rikets uttalelse om at der fra dets side intet er innvende mot at søknaden optas til behandling».
«2. Søknaden skal være fulgt av de tegninger og beskrivelser samt inneholde de opplysninger som er nødvendige for bedømmelse av foretagendets virkning innenfor begge riker.»
«3. Når søknaden er innkommet til den myndighet i det rike hvor foretagendet aktes iverksatt skal et eksemplar av søknaden med bilag sendes til det annet rike.»
Kommentar:
Det må skilles mellom svensk «samtykke» til at det blir gitt konsesjon basert på søknaden, under art. 12 og «uttalelse» om at Sverige ikke har noen innvendinger mot at søknaden tas til behandling, under art. 14.
«Uttalelse» som anført under pkt. 1 skal vedlegges søknaden om konsesjon og vedrører ikke meldingen.
«Foretagendets virkning innenfor begge riker» fremkommer av konsekvensutredning, som iverksettes/gjennomføres av MuskenSenter AS for foretagendets virkning i Norge og Laponia Center AB for foretagendets virkning i Sverige.
Først når søknaden om konsesjon er innkommet til NVE, sendes et eksemplar av søknaden til behørig myndighet i Sverige (Mark- och miljödomstolen).
Underretning
Artikkel 15
«Hvad loven i det riket hvor foretagendet aktes iverksatt, foreskriver om søknadens kunngjørelse samt om meddelelser og innhentelse av uttalelser i anledning av søknaden skal ikke gjelde innen det annet rike. Innvånere i dette skal dog på den måte som vedkommende myndighet i samme rike finner hensiktssvarende og gjennom denne myndighets forsorg underrettes om søknaden og dens behandling. I den hensikt skal de nødvendige opplysninger herom tilstilles denne myndighet av vedkommende myndighet i førstnevnte rike.»
Kommentar:
Behandlingsmåten – Innsendelse av søknad
Loven fastsetter, at hva loven i Norge foreskriver om søknadens kunngjørelse dvs. «Melding Lappland kraftverk», skal ikke gjelde for Sverige.
Orientering og høring av «Melding Lappland kraftverk» kunngjørelse, meddelelser og innhenting av uttalelser – i Sverige – i anledning av søknaden, skal ikke foretas av NVE.
Olje- og energidepartementet skal heller ikke innhente uttalelser i Sverige, i anledning av søknaden.
Svenske myndigheter skal selv – på den måte svenske myndigheter finner hensiktsmessig og gjennom denne forsorg – underrette om søknaden og søknadens behandling i Sverige.
For anført formål skal norske myndigheter gjøre nødvendige opplysninger om prosjektet tilgjengelig for svenske myndigheter.
Innhentelse av oplysninger
Artikkel 16
Hvert av rikene kan hos vedkommende myndighet i det annet rike innhente de opplysninger som trenges for å behandle foretagendets virkningen innen dette rike.
Kommentar:
Både norske og svenske myndigheter kan innhente opplysninger som er nødvendig, for behandling av «foretagendets virkninger»/konsekvensutredning innom sitt eget rike.
FN-erklæring, artikkel 26/27
Artikkel 26, samenes rett til landområder, territorier og ressurser de tradisjonelt har eid eller befolket, eller som de på annen måte har brukt eller ervervet.
Artikkel 27, Samenes rett til å utøve sin kultur, og om nødvendig å sikre tilgangen til landområder, territorier og ressurser de tradisjonelt har eid eller brukt.
Kommentar:
FN-erklæring (folkerettslige forpliktelser) om urfolks rettigheter:
Bekrefter samenes rådighet over land og vann.
Sveriges Högsta Domstolens dom i sak T853-18
Kommentar:
Samenes særlige rettigheter:
- Sveriges Högsta Domstol bekrefter samenes “rådighet” – basert på urminnens hävd – rettighet til naturressurser, land, vann og territorier innom de områder de tradisjonelt har eid/brukt, herunder de aktuelle områder der virksomheten skal drives, basert på “urminnens hävd”.
- Domstolen legger til grunn samenes rett til å opprettholde sin kultur og om nødvendig sikre tilgang til mark/landområder som de tradisjonelt har bruk
De store svenske vannkraftressursene som tidligere ikke kunne utnyttes, kan nå utnyttes av de aktuelle samene – som har “rådighet” til aktuell land og vann og rettighet til å bygge ut de svenske “nationalälvarna”.
Foretagendet med hensyn til Sveriges «samtykke» kommer under gjeldende svenske bestemmelser om vassdragslovgivning.
Miljöbalk (1998:808) – 4. kap. Särskilda bestämmelser för hushålling med mark och vatten för vissa områden i landet – svensk
§1 fastsetter, sitat:
«De områden som anges i 2-8 §§ är med hänsyn till de natur- och kulturvärden som fins i områdena, i sin helhet av riksintresse. Exploateringsföretag och andra ingrep i miljön får komma til stånd endast om
- det inte möter något hinder enligast 2-8 §§ och
- det kan ske på ett sett som inte påtagligt skadar områdenas natur- och kulturvärden.»
”Bestämmelserna i första stycket 2 och i 2-6 §§ utgör inte hinder för utvecklingen av befintliga tätorter eller av det lokala näringslivet eller för utförandet av anläggningar som behövs för totalförsvaret».
§6 fastsetter, sitat:
«Vattenkraftverk samt vattenreglering eller vattenöverledning för kraftändamål får inte utföras i nationalälvarna Torneälven, Kalixälven, Piteälven och Vindelälven med tillhörande vattenområden, källflöden och biflöden samt följande vattenområden med tillhörande käll- och biflöden: -I Luleälven, Stora Luleälven uppströms Akkajaure, Lilla Luleälven uppströms Skalka och Tjaktajaure samt Pärlälven.»
Kommentar:
- Laponia Center AB og MuskenSenter AS er en stedlig lulesamisk fellesskaps ordning for å utvikle det lokale samiske næringslivet, den samiske kulturen (det materielle kulturgrunnlaget) og eksisterende tettsteder.
- Partene kommer med sin virksomhet under bestemmelsene i Miljöbalken 4 kap. 1 §, første og andre ledd, og rammes derfor ikke av bestemmelsen i 6 §.
- Same «områdernas natur- och kulturvärden» styrkes av foreliggende plan om bygging av Lappland kraftverk.
- Prosjektet eies av bare samer fra det aktuelle lokale prosjektområdet, og er etablert for å skape grunnlag for å styrke og utvikle samenes natur- og kulturverdi i samme prosjektområdet, ved utvikling av samisk næringsliv/ samfunnsliv, det materielle kulturgrunnlaget.
2.3 Lag (1989:812) med särskilda bestämmelser om vattenverksamhet – svensk
«Rådighet» over vannet i det aktuelle området “tillkommer den samiska befolkningen och grundas på urminnens hävd».
Kommentar:
For å få drive vannkraft produksjon i Norge – basert på vann fra de aktuelle svenske «nationalälverna» – skal eier av vannkraftproduksjon/kraftverket i Norge, ha «rådighet» over vannet i de aktuelle svenske «nationalälverna».
2.3 Lag (1989:812) med särskilda bestämmelser om vattenverksamhet – svensk
1 kap. Inledende bestämmelser
1 § fastsetter, sitat:
«1 § Denna lag er tillämplig på vattenverksamhet och vattenanläggningar. Bestämmelser om vattenverksamhet och vattenanläggningar finns också i miljöbalken.»
2 kap. Rådighet över vatten m.m.
1 § fastsetter, sitat:
«För att få bedriva vattenverksamhet skall verksamhetsutövaren ha rådighet över vattnet inom det område där verksamheten skall bedrivas.»
Kommentar:
For å få drive vannkraft produksjon i Norge – basert på vann fra de aktuelle svenske «nationalälverna» – skal eier av vannkraftproduksjon/kraftverket i Norge, ha «rådighet» over vannet i de aktuelle svenske «nationalälverna».
«Rådighet över vatnet» fremkommer av deriblant «Rennäringslag (1971:437)
1 § fastsetter, sitat:
«Den som er av samisk härkomst (same) får enligt bestämmelserna i denna lag använda mark och vatten till underhåll för sig och sina renar.
Rätten enligt första stycken (renskötselrätten) tillkommer den samiska befolkningen och grundas på urminnens hävd.»
Kommentar:
- Samene – stedlige lulesamer – har rådighet til de aktuelle vassdrag (vatten) som inngår i Lappland kraftverk prosjektet.
- ”Rådighet” til land og vann tillkommer den samiska befolkningen – till underhåll – och grundas på urminnens hävd.»
Sveriges Högsta Domstolens dom i sak T853-18 – samenes særlige rettigheter
Kommentar:
- Sveriges Högsta Domstol bekrefter samenes rettigheter til naturressurser, herunder til land og vann innom de aktuelle område der virksomheten skal drives, basert på “urminnens hävd”.
- Samene har gjennom “urminnens hävd”, herunder folkerettslige rettigheter ervervet eiendomsretten – “råderett” – til deriblant vannrettigheter, vannfall og dermed bruken av vannressurser.
Lappekodisillen Lov-1751-10-02
Lappekodisillen bestemmer at samer i Norge og Sverige har samme rettighet til å utøve og utvikle samisk næringsliv i Lappland/Sameland, uavhengig av om de bor i Norge eller Sverige. Jfr. Bestemmelsene i Lappekodisillen. De aktuelle samene må i så henseende behandles likt i denne sammenheng.
Kommentar:
Under henvisning til dette kan MuskenSenter/selskapets eiere – de aktuelle lulesamer – være partnere i prosjektet, slik det er planlagt.