Samisk rådighet og rettigheter i Norge og Sverige
Samer i landsdelene i Norge og Sverige er ett folk/urbefolkning med urbefolknings rettigheter i Norge som i Sverige, basert på folkeretten/internasjonal lovgivning.
Lappland kraftverk er tuftet på særlig samiske rettigheter til land og vann i de aktuelle samiske områder der virksomheten skal drives.
Samiske rettigheter i norge
I grunnloven slås det fast at samer i Norge skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Samiske rettigheter i sverige
Samene har «rådighet över mark- och vatten» – til land, vann, territorier og ressurser – som de tradisjonelt har eiet gjennom «urminnes hävd» og som ikke kan erverves av andre.
ILO Konvensjon 169
Artikkel 8.1
Nasjonal lovgivning skal ta tilstrekkelig hensyn til samenes skikker, sedvanerett – basert på urminnens hävd
«Urminnens hävd»
Den samiske befolkningen/den som er same, får bruke den aktuelle fjellmark og fjellvann for å styrke og bevare sitt materielle kulturgrunnlag, sitt samfunnsliv, næringsgrunnlag og herunder reindriften.
Lovverk og virkemidler på energiområdet av svenske vannkraftressurser i Lappland/Sameland
For å utnytte svensk vann/vannkraftressurs, vannfall til produksjon av elektrisitet – vannkraftverk, vannvirksomhet, regulering av vann – må utbygger ha rettigheter til vannfallet som er knyttet til den som har «rådighet över mark- och vatten», innom det området der virksomheten skal drives. Samene har «rådighet över mark- och vatten» – til land, vann, territorier og ressurser – som de tradisjonelt har eiet gjennom «urminnes hävd» og som ikke kan erverves av andre.
Se svensk lovgivning – deriblant Miljöbalk (1089:808), Lag (1989:812), Lag (1971:437) og Sveriges Högsta Domstolens dom i sak T 853-18 – samenes særlige rettigheter.
Særlig samisk lovgivning
Grunnloven § 108/Sameparagrafen og ILO-konvensjon artikkel 7 – har som formål å sikre at «den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv» og utøve kontroll med sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling
Grunnloven § 108/Sameparagrafen lyder slik;
«Det påhviler statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
ILO-konvensjon artikkel 7 – særlige samiske rettigheter lyder slik;
«Vedkommende folk skal rett til å vedta sine egne prioriteringer for (…) de landområder de lever i eller bruker på annen måte, og til så langt som mulig utøve kontroll med sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling»
«Urminnens hävd»
Den samiske befolkningen/den som er same, får bruke den aktuelle fjellmark og fjellvann for å styrke og bevare sitt materielle kulturgrunnlag, sitt samfunnsliv, næringsgrunnlag og herunder reindriften.
Anders Nilsen Gintel (Stefjord-Anda). Stifter av MuskenSenter, Simon Andersens oldefar.
Begge selskapene som søker om konsesjon for bygging av Lappland kraftverk er stiftet og eid av samer.
Laponia Center AB
Sverige
Hovedsøker av konsesjon for bygging av Lappland kraftverk
Selskapets aksjonærer er samer med aktuell rådighet over aktuelle vann og landområder.
Laponia Center har derfor gjeldene rådighet til å søke konsesjon.
MuskenSenter AS
Norge
Medsøker av konsesjon for bygging av Lappland kraftverk.
Politisk engasjement for samiske rettigeheter
Samene har lovhjelmet rådighet og råderett men får ikke utnyttet sine naturressurser. Vi trenger et politisk engasjement for å skape løsninger og etablere samfunnsaksept i Norge for at samene skal få ta del i en bærekraftig vannkraftnasjon og skape muligheter for kommende generasjoner.
Vi trenger samfunnsaksept av samiske rettigheter og råderett
«Det har gjennom tid blitt implisert at urfolk ikke har eiendomsrett til land eller suverenitet over territorier. En slik oppfatning er forutsatt eller tatt for gitt i den grad begrunnelser ikke har vært nødvendige. I tilfeller hvor begrunnelser har vært nødvendige har begrunnelsesbyrden vært omvendt, idet det er urfolk som har måttet begrunne at de ikke er diskvalifisert fra slike rettigheter.
Det som gjør urfolk kvalifisert til spesielle rettigheter etter folkerett og utenlandsk rett i dag, er nettopp at de i den opprinnelige kontakten med europeerne og i den interne retten ikke ble ansett for å være kvalifisert for de elementære rettigheter som ellers var gjeldende. Dette danner noe av bakgrunnen for at en inkludering av urfolk som rettighetsbærere i den interne retten i dag trer frem som en «tildeling» av særrettigheter til et mindretall på bekostning av de etablerte rettighetene til flertallet, rettigheter den statsbærende majoriteten har innvilget seg selv.»
Utdrag fra: «Samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Rapport fra et forskningsprosjekt om samiske sedvaner og rettsoppfatninger, ledet av en styringsgruppe oppnevnt 15. mai 1996. Avgitt til Justis- og politidepartementet 31. mai 2000.»